”Velkommen til Oslo lufthavn, Gardermoen”. Flyet har akkurat landet klokken 23:45 den 27. november 2009. Jeg er endelig en fri mann.

Slik endte mitt år som tinnsoldat i Indre Troms.

Klumpen i halsen satte seg ganske greit da jeg måtte spre nyheten om at jeg ikke fikk være med å kjempe om seriegull i 2009-sesongen. Etter suksessåret 2008 med seriegull og KM-spill var jeg så klar som jeg kunne blitt for å kjempe om mer heder og ære i 7. divisjon. En ettermiddag fikk jeg et brev i posten om at jeg var innkalt til 12 måneders førstegangstjeneste. Drømmen ble knust.

Lange dager med fysisk fostring, eksersis, romvask, omvask og stridsteknikk fikk meg til å tro at jeg ikke ville få spille fotball i det hele tatt i år. Det var en tung tid, og nyheten om at Korsvoll C skulle spille i samme avdeling som gamlelaget KFUM 4, eller KFUM Titans, som de kaller seg, gjorde ikke ting lettere. Drømmen min var nemlig å score det avgjørende målet mot de rødhvite, laget som ikke hadde tillit til meg.

Etter et par måneder med hardkjør i Stormeskadron 4, Panserbataljonen så hverdagen lysere ut da vi fikk frikvelder til å spille fotball på den flotte kunstgressmatta i leiren. Dødtid ble brukt til å terpe frispark, avslutninger og straffer med ett mål for øyet: 2010-sesongen i 6. divisjon, for JA, jeg hadde trua på at de som var igjen på korsvollfeltet ville bringe laget til Korsfarerne opp enda en divisjon i løpet av året.

Som sagt, så gjort!

Datoen var 16. september, og hele Setermoen leir var benka på velferden for å få med seg årets storoppgjør i 7. divisjon, nemlig seriefinalen mellom Korsvoll C og KFUM 4. Hvem ville stikke av med seieren, hederen og æren? Vi ble hyppig oppdatert av et par übernervøse korsfarere, som til slutt kunne konstatere at Korsvoll C hadde stukket av med seieren; 3-2. Setermoen eksploderte! Kunne det være sant? Hadde Korsvoll C virkelig slått KFUM 4 på hjemmebane?

Feiringa ble dempet fem dager senere da vi spilte uavgjort mot Høybråten/Stovner 2. Manglerud Star 2 så ut til å robbe oss for seriegullet da de slo Bislett 3-1 på Ekeberg 29, men etter en kanonkamp av KFUM 4 mot nettopp MS 2, der stillingen ble 4-3, samtidig som jumbolaget Vestre Aker 2 ble slått 6-0 av Korsvolls stolthet, var seriegullet et faktum!

Etter mye om og men var Korsvoll C seriemestere for andre gang på to år. Jeg ble hyllet av mine medsoldater, selv om bidraget mitt til førsteplassen hadde vært minimal.

Til tross for at jeg ikke fikk vært med denne sesongen, kan jeg love alle der hjemme at jeg ikke har sittet på bakbeina fotballmessig. Formen er stigende, og etter et par internkamper og en KM-match med noen nettkjenninger er selvtilliten på vei dit den bør være foran den kommende sesongen. Rykket er bedre, tempoet høyere, og avslutningene sitter bedre enn noen gang. Det er sjelden jeg har vært mer motivert foran en sesong enn det jeg er nå. Med ett år uten seriefotball er jeg mer enn klar for 2010-sesongen, og målsetningen er klar; jeg vil hjelpe laget i mitt hjerte til å innkassere sitt tredje seriegull på tre år.

Jeg gleder meg til fortsettelsen, folkens! La oss gjøre Korsfarerne stolte! Ha en god førjulstid!

Hilsen Godtekongen