Det er mye mannen i gata ikke vet om Mats Felix Walschaerts. Ikke bare er han tidligere junior-norgesmester i hekling og formann i den norske Mafia Wars-fanklubben, han har også belgisk blod i årene, og en ihuga belgier som sådan. Det fargerike opp-ned-landet feirer ikke jul som oss på berget, og vi i Junior2.com tok oss en prat med Mats Felix om den særegne belgiske høytiden.

Det er ikke noe nytt at Belgia går sine egne veier. Landet som i henhold til Vaffelkonvensjonen av 1914 forplikter seg til å tjene 50 prosent av sine eksportinntekter på salg av belgiske vafler, og som også har forbudt salg og fortiet eksistensen til den tradisjonelle vaffelen, har ikke feiret vanlig, vesteuropeisk jul siden 1956. Det var året Jess Brugge, daværende statsminister og daglig leder i landets største sotfabrikk, innførte den såkalte Bruggeloven. For Mats Felix har den kortvokste lepraentusiasten vært like viktig som Julenissen og Jesusbarnet.

Bildene over: Til venstre: Jess Brugge, her avbildet med favorittdingsen sin; munnspillet. Til høyre: Mats Felix gleder seg til å feire jul på belgisk vis.

- Mannen var jo en visjonær! Onde tunger nevner gjerne at det var påfallende at han bare dagen etter lovens formelle godkjennelse la seg selv inn på et rekreasjonshjem, men jeg tror det er fordi han hadde gjort det han trengte å gjøre, sier Mats Felix.

Det vil ta for mye plass å gjengi alt det den pratsomme burvokteren forteller oss om den belgiske julen, men om man skal starte et sted, må det være i det tydeligste; den belgiske juleaftenen holdes ikke den 24. desember!

- Vår jul, eller Littje Joolafta som den språkmetige verdensborgeren Brugge bestemte at det skulle hete, holdes 16. desember. En likhet er at også vi får besøk av menn med gaver, men her i Norge kalles han vel julegubben?

Mats Felix tenker antageligvis på Julenissen, men det er ikke rart at han har vanskeligheter med å huske navnet til den joviale tjukkasen med det lange skjegget; den belgiske julefeiringens utdeling av gaver er nemlig mye mer spenstig enn den norske. Og Mats Felix er så og si oppkalt etter tradisjonens gallionsfigur:

- Brugge var innovativ også her. Max Feliz, som han kalles, kommer rundt til barn og gamle på Littje Joolafta. Her står det belgiske folk i stor takk til staten, som hvert år flyr inn hjemløse spanjakker, kler dem opp i generiske, spanske folkedrakter, og sender dem ut døren med en flaske Malibu. Så er det bare å håpe at en spanjakk kommer på besøk til deg!

Mats Felix viser bilder av tre sovende spanjoler og forteller ivrig at han for noen år siden vant den lokale konkurransen om å ha flest Max Felizer i hagen. Dagen etter Littje Joolafta går private hjelpeorganisasjoner, på folkemunne kalt sopere, rundt i nabolagene og soper med seg spanjoler, som så blir satt på flyet hjem, før det hele gjentar seg neste år. Og Mats Felix gleder seg allerede til årets feiring:

- Klart jeg gleder meg! Jeg har jo ikke en gang fortalt om tradisjonen med knestrømpene vi fyller med ølpølser og knekk; den statskanalsendte Bruggetimen; det herlig-belgiske byråkratiet som strammer juleløkken rundt tradisjonen; prøvejulen Jaarhletjol vi feirer når dere nordboere feirer Olsok... Jeg kunne fortsatt i timesvis!

Junior2.com har dessverre en deadline å holde, men vi velger å ta den begeistrede nesten-belgieren på alvor; neste år feirer vi Littje Joolafta i Belgia!