Onsdag kveld står vi foran årets ubestridte høydepunkt, nemlig seriefinalen; Korsvoll C mot KFUM 4. Det er med tungt hjerte jeg må meddele at jeg ikke får vært med på den største begivenheten i 2009-sesongen, og det er med ekstra tungt hjerte jeg må melde avbud når denne storkampen skal stå mellom klubben i mitt hjerte, Korsvoll C, og min moderklubb, KFUM. Det er enhver fotballspillers drøm å spille oppgjør av slik betydning, og jeg kan med sikkerhet si at gutta som går ut på matta på onsdag vil merke presset og forventningene til supporterne som møter opp til denne store anledningen. 

Det er nemlig ikke bare på kunstgresset denne kampen vil utspille seg. Også på tribunen skal slaget stå. Her kjempes det mellom 7. divisjons klart mest høylytte og lojale supporterklubb, Korsfarerne, og KFUMs mer eller mindre fraværende fanskare, Profetene. Vi kan ikke bare gi æren for vår gode poengsanking til oss spillerne, vi må dele den æren med våre trofaste fans også. Få lag i Norge kan skilte med en like lojal og positiv supporterskare som Korsvoll C, selv om spillet til tider har vært diskutabelt. Derfor oppfordrer jeg alle, små som store, fotballelskere med Korsvoll C i sitt hjerte til å huke tak i venner og familie og alt som kan krype og gå, og ta turen til Korsvollbanen på onsdag kl.20.05 for å støtte laget deres på veien til et nytt seriemesterskap.  

Når det gjelder oss spillere, kan vi ikke gjøre annet enn å mobilisere. Vi skal kjempe, vi skal slåss og vi skal vinne denne kampen mot serietoer KFUM 4. INGENTING hadde vært deiligere enn å rappe de tre poengene fra de kjepphøye Ekeberg-guttene, som hadde førsteplassen i sikte foran denne sesongen.  

Mange kåffafjes ble betydelig blekere da jeg meldte overgang fra KFUM til Korsvoll i fjor. De mente nemlig at det ville være et dårlig karrieretrekk å gå fra nyopprykkede KFUM i 7. divisjon til nyoppstartede Korsvoll C i 8. div. Jeg, derimot, var overbevist om at dette ville være en flott mulighet til å vinne mange titler med laget i mitt hjerte, Korsvoll C. Trener Falch fortalte i store ord om hans planer om å ta laget opp i divisjonene, og etter et treningsopphold ved det flotte stadionanlegget nord for Tåsen var jeg overbevist. Etter overgangen ble det sendt mange hatmail til min innboks, og KFUM 4s talsmann, Sturla Aslaksen, mente overgangen var ”hårreisende og feig”. Derfor hadde det for meg personlig vært vidunderlig med en knusende seier over gamleklubben, og jeg forventer at dere som er hjemme gir ALT for å gå seirende av banen på onsdag. 

Bildene over: Andreas Kjelstrup peker ut disse fire KFUM-spillerne som de rødhvites farligste. Fra venstre: R. Myers,
S. Aslaksen, T. Skarsbø og U. Rosted.