Hall of Fame: Daniel Ramberg

Daniel Ramberg var i sin over ti år lange karriere en av de mest markante profilene på Korsvolls lag. Med sin brutale fysikk og eminente teknikk, hevdet han seg både som kompromissløs forsvarer og murbrekker på topp. Daniel slet ut sine første fotballsko for den Tåsenbaserte klubben Ørnene, og etter overgangen til Korsvoll IL foran 95-sesongen, fikk fansen for alvor se at det bodde noe stort i den unge gutten, som er bror av den tidligere lokale toppspilleren Joakim Ramberg.

Daniels spill ble tidlig lagt merke til av ledelsen i klubben, og allerede i 1998 figurerte han på forsiden av det årlige Korsvollbladet der alle lagene blir presentert – dog i bakgrunnen og noe i skyggen av barnestjernen Gaute Glomlien, men det var like fullt en stor opplevelse for den trønderættede kraftkaren.

Overgangen til 11’er-fotball ble ikke så enkel for Korsvolls nr.8, som de første månedene i 2001-sesongen ble plassert på 2.laget. Jevnt gode prestasjoner hele våren som ryggraden i det beinharde forsvaret, og ikke minst enestående spill i Norway Cup, gjorde at han allerede i Skjærgårds Cup befant seg i startoppstillingen på 1.laget. Daniels legendariske bananskru-innlegg i denne cupen er fortsatt et hett samtaleemne blant gamle travere på klubbhuset, et innlegg som en gang for alle beviste at han har mer enn bare rå styrke i beina.

Oppturen fortsatte i 2002-sesongen, og under Terje Nilssens kyndige ledelse, utviklet Daniel seg videre. Etter å ha prioritert CS med Øyvind Juel i stedet for en treningskamp, så det en stund mørkt ut for Daniel, men trenerteamet lot nåde gå for rett, og Daniel fikk fortsette i den blå drakten. Han briljerte i begge ender av banen, og underveis i Norway Cup-eventyret, skapte han seg et rykte som kamppunkterer etter å ha scoret viktige mål mot slutten av kampene. Seldriblingene hans ble en slager på Korsvollbanen, og det ble faktisk spekulert i om Lyn var neste stopp for en særdeles pigg Daniel.

Etter Eirik Nybergs inntog i 2003 begynte Daniel å miste magien, og selv om han i likhet med resten av laget leverte varene helt greit den første tiden, viste det seg at karrierepila nå hadde begynt å peke nedover. Daniel var dessverre uberegnelig når det gjaldt oppmøte på trening og kamp, og selv om han ved enkelte anledninger viste spor av gammel storhet, blant annet ved det glitrende hat-tricket borte mot Hellerud høsten 2004, var det få som nå trodde at Daniel noen gang kom til å leve ut potensialet sitt.

I 2005 nådde nedturen et nytt bunnivå, da Daniel som en av tre spillere ble utestengt i tre kamper etter å ikke ha møtt opp til bortekampen mot Bærums Verk. Daniel trente hardt gjennom sommeren for å slå tilbake, og med splitter nye fotballsko så han frem til å komme tilbake borte mot Kjelsås. Dessverre ble kampen nok et skudd for baugen for Daniel, som ikke fikk spille mer enn fem minutter. Han fikk et par sporadiske innhopp senere på høsten, og etter Londonturen annonserte en nedbrutt Daniel at han nå valgte å legge skoene på hylla.

Daniel hadde et par gjestespill våren 2006, og avgjorde blant annet treningskampen mot FC Nordre Aker i det 119.minutt, noe som gjorde at han lenge var ønsket tilbake til klubben av den nye treneren Mathias Falch. Daniel sto på sitt, og valgte i stedet å prioritere en karriere som amatørbokser. Selv om han også vil bli husket for alle de kontroversielle episodene, er det liten tvil om at muskelgorillaen fra Tåsen vil gå inn i historiebøkene som en av de største spillerne Korsvoll noen gang fostret.

NB! Daniel gjorde offisielt comeback for C-laget i 2008!