Hall of Fame: Terje Nilssen

Terje Nilssen.

Ingen over, ingen ved siden - det er liten tvil om at den temperamentsfulle Terje Nilssen hører med blant eliten av Norges fotballtrenere! Han var med på å starte opp Wang Toppidrettsgymnas i 1984, der han etter hvert dyrket frem store talenter som Christer Basma og Stig Inge Bjørnebye. Terje Nilssen hadde tidligere trent lag i de fleste divisjonene unntatt Tippeligaen - det gadd han ikke - og det kom derfor som et stort sjokk på mange at han vinteren 2002 valgte å bli hovedtrener for Korsvoll G88.

Terje Nilssen gjorde det tidlig klart at det var han som var sjefen, og med et stramt treningsopplegg gjennom vinteren og på treningsleiren i Danmark fikk han etter hvert disiplin inn i laget. Treningskampene ble brukt til å drille det nye offensive 4-3-3-systemet han sverget til, og resultatene varierte i starten. Det ble en del oppstyr da han valgte å ta ut en 18-mannstropp til en 1.lagskamp mot Stabæk, for så å la tre spillere sitte på benken gjennom hele kampen, men til seriestart hadde han vendt seg til Korsvolls retningslinjer for ungdomsfotball, og et inspirert 1.lag feide over Frigg på bortebane og vant til slutt 8-3 og tok føringen i kvalikserien til 1.divisjon! Hvem hadde trodd det?

Etter et dramatisk 2-3 tap mot naborival Lyn kom 1.laget voldsomt tilbake, og moste Ready 5-2, Ullern 7-1 og Røa 2-0, før Nordstrand slo et svekket mannskap 6-3 på en sliten grusbane. Kampen om 1.plassen var kjørt, men med 4-0 over Skeid 2 og 5-1 over Heming var 2.plassen - og dermed også spill i 1.divisjon på høsten - sikret.

4-3-3-systemet fungerte optimalt, og Terje Nilssens høye krav til innsats både i trening og kamp gjorde at ferdighetsnivået ble betraktelig høyere. Om innsatsen ikke var god nok i første omgang, leverte han glødende tordentaler i pausen, og etter det kunne 88-guttene rundspille hvem som helst!

Mens serien ble en stor opptur, ble Oslo Cup og Adidas Cup en desto større skuffelse. I Oslo Cup ble Rommen for sterke, mens eksperimentering med startelleveren i Adidas Cup førte til tre strake tap - deriblant i det legendariske oppgjøret borte mot Trøgstad.

2.laget fikk ikke så altfor stor oppfølging av Terje Nilssen i vårsesongen, og det eneste lyspunktet var 5-3 seieren hjemme mot Hauger 3.

Etter den fantastiske serieinnsatsen var det knyttet store forventninger til Norway Cup - og for et eventyr det ble! 2.laget røk dessverre rett ut, mens 1.laget enkelt knuste all motstand i gruppen - 2-0 mot Langhus, 6-0 mot Molde 1 (!) og 8-0 mot stakkars Tveit sier sitt om hva Terje Nilssen hadde gjort med laget!

I 64-delsfinalen ble det WO, mens Frigg ble sendt hjem med 0-3 i sekken i 32-delsfinalen. Det ble riktig spennende i neste kamp, men i siste sekund avgjorde 1.laget mot trønderske Charlottenlund og vant 2-1. I 8-delsfinalen ventet kinesiske Beijing Sangao, og til tross for heroisk innsats fra de blå måtte Terje Nilssen se at kineserne ble for sterke. 0-2 var til syvende og sist et meget respektabelt resultat, for det var den minste seiersmarginen til Sangao gjennom hele turneringen de til slutt seiret i.

Høsten ble innledet med et forsmedelig 1-2 tap hjemme mot VIF 1, og i Skjærgårds Cup den påfølgende helgen kom det første tegnet på at alt kanskje ikke var helt som det skulle. Terje Nilssen møtte nemlig ikke opp, men to jevngode lag fikk likevel nok en fin cupopplevelse. Et av lagene tapte til slutt bronsefinalen i A-sluttspillet, mens det andre lekte seg frem til seier i B-sluttspillet.

Tilbake i Oslo fikk 1.laget en opptur med en 2-1-seier borte mot Skeid, men det var nå tydelig at laget hadde problemer med å avgjøre kampene og å score mål, for i de påfølgende kampene ble det bare 1-1 mot Hauger og en knapp 2-1-seier mot Frigg, før Asker vant 2-1 på Korsvollbanen.

Samtidig hadde 2.laget - nå med mer hjelp av Terje Nilssen - virkelig funnet vinneroppskriften, der høydepunktene var 3-1 både mot Frem/Snarøen og Haslum 2.

Trollmannen Terje Nilssen brukte sine magiske krefter for siste gang da 1.laget snudde 0-3 til 4-3 mot Ski. Han var nå stadig sjeldnere på trening, og til tross for en oppskriftsmessig 2-0-seier mot Grorud var det flere som nå skjønte at noe var galt. Bunnen ble nådd da Frisk-Askers keeper stanget inn 2-2 på overtid i bortekampen på Risenga. En illsint Terje Nilssen sa far vel og forsvant inn i nattemørket, for siden aldri å vende tilbake til Korsvollbanen.

Årets siste kamp endte med et 1-2-tap hjemme for middelmådige Oppsal, ettersom ingen av de andre trenerne klarte å engasjere og tenne laget på samme måte som Terje Nilssen hadde gjort.

Hva som skar seg, er det ytterst få som vet, antageligvis var ikke Terje Nilssen klar for å trene 14-åringer. Hadde han fått et par år til på seg, kunne han utvilsomt ha ledet dette laget til Interkrets, ære og berømmelse - for at han var fotballfaglig overlegen er det liten tvil om, men hvordan klarte han egentlig å gjøre vennegjengen fra Korsvoll til et av Norges beste 14-årslag på en sesong?

Terje Nilssens offensive filosofi var ganske sikkert en avgjørende årsak til at spillet ble så bra. Ingenting er morsommere enn å score mål, lag som scorer mange mål har det med å vinne, og lag som vinner ofte har det gøy, og lag som har det gøy vinner enda mer! Dessuten var Terje Nilssen en ekspert på å dyrke frem det beste i hver enkelt spiller, samt å få dem til å fungere i et system der deres ferdigheter kom best frem. Av den grunn fikk for eksempel aggressive Aleksander Omtvedt sin 1.lagsdebut som midtbaneterrier under Norway Cup, mens raske Amund Solvoll Rognmo ble dyrket som fysisk midtspiss - med stor suksess.

Terje Nilssen leverte så definivt varene det ene året han var hovedtrener for Korsvoll G88, og det er 2002 som står frem som den gylne sesongen når man oppsummerer lagets historie. Storlag som blant annet Skeid og Molde ble banket med overbevisende siffer, og Korsvoll G88 ble etter hvert et fryktet lag i Oslo. Terje Nilssen gjorde en legendarisk innsats for laget, og han fortjener respekt for det fantastiske arbeidet han gjorde - han gjorde gråstein om til gull!

Det er spennende å tenke på hvor G88-spillerne kunne vært i dag om lille store Terje Nilssen hadde kunnet fortsette å trene dem frem mot junioralder, men at en eller flere hadde spilt på et høyt nasjonalt nivå er ikke utenkelig. Hadde vi dessuten styrt unna Sangao i 8-delsfinalen i Norway Cup, kunne det fort ha blitt finale med talentspeidere på tribunene, og hvem vet hvordan fremtiden hadde blitt da?