Innbyttere: Enggrav, Falch, Lausund, Ramberg, Rognmo,                   Røysamb og Sæter.

Korsvoll (4-4-2):

Høy innsats og godt humør var bare forbokstavene på finaledagen, og selv på den relativt lange og seriøse oppvarmingen ga vi alt for drømmen om gull og glitter. Under en inspirerende samling i garderoben ble vi enige om at de tre viktigste punktene før kampen var: 1. Pokal, 2. Moral og 3. Bankett. Kl.18.30 entret vi den flombelyste Korsvollbanen foran et ekstatisk hjemmepublikum, og dommer Svartvasmo kunne starte kampen.

I åpningsminuttene var begge lag nervøse og forsiktige, og ingen klarte å spille seg til de helt store sjansene. Etter hvert viste det seg at både vi og Kjelsås så ut til at ha den defensive organiseringen i orden, men hjemmefansen vår øynet en historisk seier da vi var farlig frempå ved et par dødballsituasjoner før ti minutters spill. Noe overraskende fikk vi problemer med midtbanen vår, og mange utspill og dueller ble tapt slik at Kjelsås fikk lov til å prøve seg mot kattemyke Gaudernack. Til tross for voldsom oppmuntring fra sidelinjen, rotet vi fryktelig i angrepsspillet. Som sagt var forsvaret solid, men etter et kvarters spill var Korsvolls nye vidunderbarn, Christian Andersson, uheldig, og en motstander reagerte raskt og hamret inn 0-1 bak en sjanseløs Gaudernack! Både på banen og på benken var fortvilelsen stor, og det ble ikke bedre da Kjelsås noe ufortjent gikk opp til 0-2 bare få minutter senere etter nok et velplassert skudd! Det ble helt stille på Korsvollbanen, publikum var målløse, og vi virket både motløse og resignerte i det lette novemberregnet.

Midtveis i omgangen var vi utrolig langt nede, men da sto Edinho frem, og etter å ha fintet vekk en forsvarer i Kjelsås' felt dunket han inn sitt viktigste mål i karrieren! 1-2 - vi var tilbake i kampen! Dette var akkurat det vi trengte, og nå så det ut til at vi omsider skjønte hvor viktig denne kampen var. Vi kjempet med nebb og klør, og midtbanen anført av kaptein Tarberg og høyvokste Garnås dro igang flere flotte angrep.

Vi gjorde et par bytter rett etter målet, og en av de nyankomne, Mathias, presenterte seg øyeblikkelig. Et godt angrep endte hos den nyfrisererte angriperen, og med gift i skuddet plasserte han ballen rolig i nettet bak en dekket keeper! På to minutter hadde vi slått tilbake etter den tafatte åpningen, og nå bare fortsatte vi med å presse Kjelsås! Lausund hadde et par frekke dragninger på midten, samtidig som han befestet sin posisjon som årets råtass med et gult kort mot slutten av omgangen. Amund og Daniel fikk også prøve seg, og begge gjorde en god figur på topp I resten av omgangen viste vi frem mye vakkert spill - blant annet takket være Vegard, som alltid viser seg fra sin beste side i lokaloppgjørene! Schwencke serverte spissene med lange baller, mens en småsyk Ola kom inn for en bunnsolid Rasmus og leverte nok en praktkamp i backrekka! Alt stemte, og det var bare et spørsmål om tid før vi skulle ta ledelsen. Likevel ebbet første omgang ut i 2-2, og vi trakk inn i garderobene for å få igjen varmen og legge en slagplan som skulle sikre oss pokalen!

Bilder: Toppbildet: Eirik Tarberg og Andreas Lausund med kjempesjanse i andre omgang. Over: Vi har nettopp hatt en stor sjanse på corner, og Terje og co er på vei tilbake til forsvaret.

I andre omgang kjørte vi på fra start med høy innsats og godt humør, og et vaklende Kjelsåslag fikk tidlig problemer. Gau og forsvaret gjorde sine saker bra bakover, og var dessuten flinke til å bidra oppover. Ola hadde et fenomenalt raid, men ble feid overende ute ved sidelinjen rett før han kom alene igjennom. Ikke noe kort på synderen, men frispark ble det hvertfall. Akkurat da kom Peder inn sentralt, og han slo frisparket perfekt inn mot Fredrik, for anledningen venstreving, på bakre stolpe, men dessverre fikk Kjelsås avverget.

Et par langskudd var det beste vi fikk til en stund, men stadig flere begynte å ane at dette kunne gå veien! Så skjedde det - etter 65.minutters spill slo høstens store funn, Spielführer Eirik Tarberg, til! Den ballsikre midtbanevirtousen fikk ballen i feltet etter et par saftige kombinasjoner, han smalt til med høyreslegga og jublet ellevilt med resten av laget da det vidunderlige skuddet fant veien til nettmaskene! Vaktene hadde store problemer med å holde publikum tilbake der de stormet ned mot banen og hoppet opp og ned av glede!

Fra nå av og inn var det både gøy og nervøst å være blå! Kjelsås satset offensivt, men det ga selvfølgelig gode muligheter for kontringer. Det ble uliderlig spennende i en periode da både Christian og Tarberg måtte ta seg pauser på grunn av skader, men erstatterne leverte varene og vi stengte igjen bakover! Jokeren Daniel og toppscorer Mathias avsluttet kampen på topp, og de ga forvirrede Kjelsåsforsvarere problemer på overgangene. Omtrent fem minutter før slutt bygde vi opp et angrep fint på venstresiden. Mathias fikk ballen etter at Andreasene hadde spilt seg fint ut av forsvaret, og han dro av en back før han serverte Daniel som hadde kommet på et fint løp. Tåsens største tekniker gjennom tidene trikset ballen over til Marius som kom stormende frem fra høyrekanten. Marius var plutselig alene foran keeper, dempet ballen kontrollert, og like før keeperen kastet seg i beina hans, vippet han ballen iskaldt og ydmykende over den famlende målvakten! Ballen gikk i en perfekt bue og dalte inn i krysset! Marius' første mål siden den legendariske Bærums Verk-seieren i 2005, og for en perle! Nå eksploderte det helt på tribunene, og overlykkelige lagkamerater kom til for å gratulere!

Med 4-2 og kun et par minutter igjen hadde vi allerede en hånd på pokalen, men Kjelsås skal ha for at prøvde også i sluttminuttene. På overtid snappet Daniel den løse ballen etter at Mathias hadde blitt felt bakfra samtidig som han kolliderte med keeperen, men den freidige chippen traff innsiden av krysstanga og smalt tilbake. Det gjorde ingenting, for like etter begynte nedtellingen på sidelinjen. Det måtte riktignok telles ned to ganger, men andre gang tok det helt av, og ekstatiske innbyttere stormet banen og jublet i lykkerus med resten av laget! Kjelsås var nok skuffet, men ingen kan si at dette ikke var fortjent! Etter så å si sammenhengende motgang i en hel sesong stemte etter hvert alt for oss på finaledagen, og det var høyst fortjent at vi tok pokalen hjem!

Uforglemmelige jubelscener ble etterfulgt av premieoverrekkelse, og cuparrangør Stein Kaldahl overrakte det gjeve trofeet til kaptein Tarberg etter en pen tale! Feiringen fortsatte, for nok en gang hadde vi befestet vår posisjon som Korsvolls store cuplag på herresiden! I finalen jobbet alle hardt hele veien, for hverandre, klubben og drakta, og maken til innsatsvilje kombinert med humør og godt spill skal man lete lenge etter. Cupfinalen ble en perfekt, og ikke minst velfortjent, avslutning på sesongen 2006, og nå må vi ta med oss godfølelsen inn i neste sesong - da kan det bli riktig gøy å være Korsvollsupporter!

Korsvoll IL Jr.2 = Cupmester 2006
Smak litt på det.

Det offisielle vinnerbildet: Bakre rekke fra venstre: Christian Andersson, Terje Christophersen, Daniel Ramberg, Marius Andersson, Eirik Tarberg, Rasmus Bjerre, Mathias Falch, Amund Rognmo, Andreas Schwencke, Eivind Hopland, Vegard Enggrav, Eirik Garnås og Gaute Glomlien. Foran fra venstre: Sondre Sæter, Erik Edvardsen, Peder Nævestad, Ola Røysamb, Fredrik Dolve (med pokalen) og Andreas Lausund. Liggende foran: Henrik Gaudernack. Cupmestere som ikke var tilstede: Leiv Jørgen Bakkerud, Lars Dellemyr, Kari Havnevik, Marius Høgevold, Atle Løberg, Sindre Sangnes, Gunnar Sjølie og Jon Stavnsborg.