Innbyttere: Kristoffersen, Skjelland, Bjerre og Omtvedt.

Korsvoll (5-2-3-0-0):

For frem til torsdag formiddag var vi kun ni spillere pga mattetentamen dagen etter, men så bestemte tre stykker seg for å la matte være matte, samtidig som Dag Ingvaldsen lånte oss tre av de mest talentfulle spillerne på G90, fantombacken Christian Andersson og midtbanestjernene Terje Kristoffersen og Didrik Skjelland.

I dag handlet det i stor grad om å holde tett bakover, kjempe for å berge minst ett poeng, og å prøve og få inn ett eller to mål på overganger og kontringer. Vi lot Lindeberg trille ball i eget forsvar, og startet ikke å presse før ved den gule linjen litt inne på egen halvdel. Dette viste seg å fungere perfekt, og Lindebergspillerne visste ikke hva de skulle gjøre. Til tross for at det var flere som var motvillige mot en slik Hellas-inspirert taktikk, var nå de fleste enige om at det kanskje ikke var så gøy, men at det fungerte bra mot Lindeberg. Lindeberg kom til et par puslete sjanser da vi var litt ukonsentrerte, men Leiv ryddet opp. Første omgang ble preget av mye løping og hjertet-utenpå-drakta-spill, og vi sto i mot presset som kom mot oss, og snart skulle det vise seg at vi skapte sjanser også! Vi satset ekstra på dødballer og lange utspill, og plutselig kom Eivind alene mot mål! Han prøvde på en frekk lobb, men burde nok prøvd noe annet ettersom lobben akkurat gikk over tverrliggeren - meget synd... Dermed gikk vi til pause med 0-0 og med smil om munnen, for dette luktet sensasjon lang vei!

Det hadde vært en utrolig førsteomgang, der spesielt Terje, Ola og Christian styrte forsvaret, mens resten kjempet heroisk for å vinne ballen. Terje K. og Didrik kom inn og spilte som om de var juniorspillere allerede, mens Leiv tok de to skuddene som hadde traff mål.

I pausen gikk trener Falch gjennom taktikken en gang til, og poengterte hvor viktig det var å holde konsentrasjonen oppe nå som Lindeberg kom til å gå ut i 100. Vi fortsatte med den stramme og kompakte backlinja, og beholdt det lave presset. Kunne det holde til poeng?

Det så lenge ut til å gå vår vei, for ti minutter ut i andre omgang fikk vi et frispark ute ved sidelinjen. Peder slo inn, og på bakre stolpe stupte Terje Kristoffersen frem, men kom akkurat for sent til å få kontrollert ballen i nettet! Hadde han bare hatt like store føtter som sin eldre navnebror hadde vi nok tatt ledelsen, men som Terje K. selv sa det; han kom ikke til å sove godt i natt etter den missen.

Deretter fulgte det en episode som Lindeberg burde skamme seg over. Det kokte over for en frustrert Lindebergspiss da Leiv skjermet en ball ut - taktikken var i ferd med å bære frukter. Etter et par saftige gloser til Leiv spyttet spissen på Ola, men dessverre så ikke dommeren det, og Lindeberg fikk utrolig nok fortsette med elleve mann. Dette var nok ikke noe engangstilfelle heller, for en forsvarer innrømmet at det var sånn de gjorde, og andre lag har tidligere klaget inn rødtrøyene fra Oslo Øst til forbundet etter å ha blitt angrepet av hissige spillere.

Bildet: Trener Falch holder en inspirerende pausetale og forklarer taktikken for engasjerte spillere.

Fem minutter senere fikk Lindeberg dessverre hull på byllen. På en corner slapp vi markeringen vår i feltet, og Lindeberg stanget inn 1-0. Utifra ballbesittelse var det fortjent, men utifra sjanser og innsats var det særs ufortjent. Vi fortsatte med den defensive formasjonen, men måtte legge om da Leiv måtte gi retur på et skudd som muligens kunne trillet utenfor, og en våken Lindebergspiss kranglet ballen i nettet til 2-0. Vi la om til vår faste 4-4-2 formasjon, og nå var det vi som styrte spillet!

Et par gjennomspill kunne med litt flaks og bedre presisjon fått både Andreas, Mathias og Erlend til å tenne håpet med en redusering, men vi ble stoppet før det avgjørende trekket hver gang - en gang så brutalt at det luktet rødt kort, men dommer Abu turte ikke annet enn å dømme frispark og å gi gult kort.

På en corner sendte vi alle mann i angrep, og på det presise innlegget fra Peder raget Eivind høyest, og i seriedebuten sin headet den tidligere keeperen inn sesongens første Korsvollmål! 2-1, og fortsatt tretten minutter igjen å spille sa dommeren, men desperate Lindebergtrenere fikk meldt ifra om at det egentlig bare var igjen tre minutter - dessverrre. Vi styrte kampen totalt nå, Lindeberg fikk panikk, begynte å drøye og måke ballen vekk - og ikke ville de gi oss en ny ball da de sendte matchballen over gjerdet heller. På et siste innkast kunne Andreas blitt den store helten, men han traff ikke riktig, og Lindeberg kunne juble for tre poeng.

Vi deppet ikke etter tapet, for dette var en voldsom forbedring fra i fjor da det ble tap 11-2, og til tross for at taktikken kanskje ikke skapte gladfotball, fikk vi med oss et godt resultat og kunne faktisk tatt seieren hjem om marginene hadde vært på vår side! Alle gjorde en fabelaktig forsvarsjobb, og G90-spillerne gjorde et såpass bra inntrykk at vi gjerne ser dem i våre blå drakter i fremtiden også! Bedre innsats enn det vi viste i dag skal man lete lenge etter, for i dag imponerte vi virkelig! Dette lover bra foran fortsettelsen, så får vi se om vi kan utnytte den gode følelsen fra denne kampen i de kommende kampene, både i serien og cupen!

Til slutt kan det være verdt å få med seg at Lindeberg stort sett stilte med 87-spillere, ganske pussig når man tenker på at det var akkurat de samme spillerne som vi spilte mot i G17-serien i fjor...