Innbyttere: Lausund, Løberg og Nistad.

Korsvoll (5-1-2-1-1):

Dessverre var alle klubbens keepere utilgjengelige, og midtbaneterrieren Sindre måtte steppe inn mellom stengene. I forsvaret fortsatte tekniske Jørgen Svartvasmo samarbeidet med Terje, og med seg i midten fikk de bautaen Anders Hverven, som endelig kunne sesongdebutere. Marcus Janson og Rasmus var backer, og unge Didrik Skjelland anker på midten. Marius og Mathias tok plass som indreløpere, mens Aksel Sterri fikk en noe friere og mer offensiv rolle foran kveldens spiss, Eivind. På benken fra start satt Lausund sammen med en annen sesongdebutant, solide Atle Løberg, og sjumålsscoreren fra Jr.1s forrige kamp, Martin Nistad fra G90.

Etter nok en glødende tale av trener Falch, der Mikkes krimgåter og blanke ark var blant ingrediensene, startet kampen. Et ballsikkert Sagene fikk trille mye ball, men slet med å komme forbi vår hardtarbeidende midtbane og fjellstøe forsvar. Et par ufarlige distanseskudd ble enkelt stoppet av Sindre, men etter 16 minutter sprakk nullen etter dårlig kommunikasjon i den bakre fireren.

Vi fikk faktisk et par store sjanser i de kommende minuttene, men Eivind fikk ikke orientert seg godt nok i de avgjørende øyeblikkene. Sagene skapte mye omtrent halvveis i kampen, og plutselig sto det hele 6-0 - hvor to av målene kom etter slett markering, og de andre etter klønete klareringer og usikkert keeperspill. Martin kom inn på topp og glimtet tidvis, men dessverre ble stortalentet altfor alene mot Sagenes robuste forsvar. Vi brukte god tid på de dødballene vi fikk av den albanske dommeren, men vi kom ikke til de helt store mulighetene. Positivt var det likevel at vi holdt nullen de siste tretten minuttene av omgangen.

I pausen prøvde vi å nullstille oss en gang til, men dette var kort og godt ikke vår kveld. Vi gikk over til 4-4-2 i et forsøk på å få inn et mål for å forsøke å leve opp til ambisjonene om minst en scoring per kamp, men Sagene fortsatte å styre midtbanen og spillet.

Vi klarte å stå imot et par minutter, men så begynte det å renne inn bak Sindre igjen. Til tross for et par feberredninger og akrobatiske tigersprang klarte han ikke å holde oss inne i kampen, og Sagene kom nærmere og nærmere tosifret.

I motsatt ende fikk vi et par sjanser etter at Sagene begynte å nedprioritere forsvaret, men Sagenes digre beist av en keeper var i det umulige hjørnet - og han skydde ingen midler; en gang prøvde den svære kladden å brekke ankelen til Mathias da ballen lå løst foran mål. Marius fikk to gedigne muligheter til å score, men han ble for usikker og nølende, og Sagene fikk klarert på streken.

Til slutt sto det 11-0 til hjemmelaget etter at et frispark gikk gjennom muren og i nettet, og Sagene er med det så å si seriemester allerede - kun to stortap kan frata dem pokalen nå.

Bildet: Resignerte spillere etter kampen. Fra venstre; Anders Hverven, Atle Løberg, Didrik Skjelland, og med ryggen til; nr.2 Marius Andersson.

Det var en stor nedtur at vi ikke klarte å score i dag - det var faktisk første gang siden treningskampen mot daværende Jr.2 i april i fjor at vi ikke greide det! Ellers er det verdt å nevne at Sagenes trenere nok en gang viste seg å være smålige og generelt usympatiske, da de stort sett ikke gjorde annet enn å henge ut våre spillere og dommeren på sidelinjen. Det er trist at det finnes sånne mennesker, men det er ingen vits i å dvele ved det, for neste uke avslutter vi seriesesongen med hjemmekamp mot Grüner! Da går vi for tre poeng, mange mål og festfotball, så møt opp for å heie oss frem til en verdig avslutning!