Innbyttere: Falch og Winnæss.

Korsvoll (4-4-2):

"Underlaget? Joa, vi har et fint kunstgress her oppe på Høybråten," forklarte det lyseblå hjemmelagets sjef på telefonen da kampen ble avtalt. Kunstgress? Nei, det var ikke mye til kunstgress på Høybråtenbanen - her snakker vi asfalt belagt med kunstgress av den gamle sorten , samt litt grus strødd over for å gjøre hele til en relativt ubehagelig opplevelse med gressko.

Kampen startet, og akkurat som vi pleide før russetiden, fikk vi oss en tidlig kalddusj. 1-0 kom på et flaksete langskudd etter to og et halvt minutt. 2-0 kom tre minutter senere da Gaute rundet egen keeper før han klønete spilte frem en våken Høybråten-spiss, og etter ni minutters spill kom 3-0 etter mer sleivete forsvarsspill. Først da tok vi oss selv i nakken, og etter noe godt spill, der både Håvard og Lars burde satt ballen i mål, klarte endelig venstreving Jon Stavnsborg å redusere etter et fint raid og et velplassert skudd. Vi var absolutt på høyde med hjemmelaget, men ettersom vi aldri traff mål, hverken etter dødballer eller ved etablerte angrep, og de traff på alt, måtte vi slukøret gå til pause med 5-1 i sekken.

2.omgang ble en langt bedre opplevelse for oss, til tross for at målene rant inn også nå. Terje ga seg i de bakre rekker, og Ola Gilen ble satt ned i midtforsvaret og gjorde en helhjertet og solid innsats sammen med Christian. Sondre Winnæss erstattet Gaute på høyrebacken, men måtte til tross for en del gode involveringer igjen lide for at motstanderne var fysisk overlegne. Kaptein Amund var som vanlig beinhard på backen, og med en teknisk, sterk og klok midtbane, var det rart at vi klarte å tape dette. Etter hvert ble formasjonen vår mer flytende, men det resulterte egentlig bare i flere sjanser.

Anders, Lars, Håvard, Eirik, Mathias og Jon bommet på svære muligheter, og det var ekstra leit å se alle de håpløse skuddene etter at forspillet gjerne hadde vært direkte lekkert. Hjemmelaget fikk fire nye mål de siste 45.minuttene, og de burde fått minst en mann utvist for grisete og ufordragelig oppførsel. Midt oppe i alt sløseriet var det godt å se Jon skru inn et frispark fra omtrent 17 meters hold, samt knalle inn et lekkert spillemål! Dermed scoret Jon hat-trick, og dette var ekstra gøy med tanke på at han frem til forrige kamp slet med å få ballen i mål - her snakker vi ketsjupeffekt!

På overtid tråklet Lars seg forbi to-tre forsvarere før han dro til med godslegga. Keeperen fikk slått ballen ut i feltet, men der kom Mathias i full fart og styrte ballen i nettet med høyrebeinet. 9-4! Dermed holdt vi oss unna tosifret, men akkurat det er vel ikke annet enn mager trøst. Vi er nå ute av årets OBOS Cup, men for oss er serien ganske mye viktigere, så får vi heller ta et cupgull til høsten om det blir en reprise av fjorårets Høstturnering når kalenderen nærmer seg oktober. Høybråten/Stovners oppmann nevnte forøvrig at de spilte over evne mot oss, for når sant skal sies, må vi være ærlige med oss selv og si at dette var et lag vi slår 9av 10 ganger.

Bildet: Jon har redusert til 3-1 og er meget glad, mens Håvard tvert imot ikke ser ut til å dele den samme begeistringen.