10/8-2007: KORSVOLL JR.1

Som seg hør og bør, ble det tatt lagbilder før kampen, og i våre rekker var det som følge av Tarberg, Sten og Peders avbud omsider funnet plass til stortalentet med de sydlandske dragningene og temperamentet, Henrik Finzi Gjertsen, på midtbanen - ingen dårlig erstatter med andre ord. Det skal i rettferdighetens navn nevnes at dagens motstandere, Jr.1, også var svekket og manglet profiler som André Stangebye, Andreas Meier og Eivind Hopland, men med fire treninger i uken de siste to ukene og flere med erfaring fra B-laget på banen, deriblant Marius Høgevold, Niklas Ødegaard og Christian Andersson, trodde de nok likevel på enveiskjøring. I vår bakre firer var det temmelig tynt etter at Amund og Terje dro til militæret og Ola dro på hyttetur, og til slutt tok de som ble henholdsvis niende- og tiendevalget, Skavlan og Sindre, stoppere. Men med en friskmeldt Leiv og en kampklar Isaac på backene, samt en aggressiv Omtvedt på benken, ryddet vi opp fint i starten av matchen - det så ut til å bli jevnere enn først forventet!

Til tross for at vi yppet oss litt i starten, gjorde Jr.1s korte og tekniske småspill at vi ble løpende mye imellom de første minuttene. Jr.1 rullet opp fint på venstresiden sin, og da en sent ankommet og uoppvarmet Sindre lot Martin stå udekket på innlegget, hadde kraftspissen få problemer med å styre ballen i nota! Selv enkelte Jr.1-spillere innrømmet at det så mistenkelig ut som offside, men målet ble godkjent og det stod 1-0 til Jr.1.

Baklengsmålet tente oss, og vi gikk rett i angrep! Kaptein Finzi viste frem flotte finter og gode pasninger, og både Marius og Jerkø fikk servert fine baller fra de to på sentralen. Få minutter etter 1-0-målet la Marius flott igjen til Finzi, som stormet inn i feltet, rykket lynhurtig forbi Christian Andersson og la flatt inn til en fremadstormende Mathias som møtte ballen med bredsiden og feide den i nettet bak Gunnar! Fantastisk forspill og det sto 1-1 - vi hadde scoret på Jr.1!

Optimismen steg i laget, og etter hvert begynte Sindre og Skavlan å bli varme bakerst, mens Garnås og Finzi vant duellene og eide midtbanen. Førstnevnte spilte en av sine bedre kamper i blått, og det er tydelig at fire ukers tidvis fuktig ferie i Hellas også hadde myket opp skuddfoten - vi fortsatte å fosse i angrep, og da Garnås fikk ballen like utenfor 16-meteren var han nådeløs, og vristsparket ballen hardt nede i venstre hjørne bak en uvanlig passiv Gunnar!

Midtveis i omgangen erstattet Lausund en Edinho som var tappet for krefter etter en treukers guttetur til Mexico, og råtassen, som for anledningen hadde latt barten gro i sommer, markerte seg umiddelbart da han i sin første involvering la ballen tilbake til Garnås som kom på et helhjertet løp fra midtbanen og styrte ballen knallhardt ned i høyre hjørne fra 17 meters hold - hans andre mål for kvelden og 3-1-ledelse! Jr.1 var både sjokkert og målløse - hvordan kunne dette være mulig? Vi jublet høyt og lenge, og Lausund fortsatte å kjøre karusell med forsvaret - han fintet vekk den ene etter den andre og gjorde stopperparet til Jr.1 til rundingsbøyer, men dessverre gikk det fine skuddet utenfor.

Noe senere var det klart for Omtvedts comeback i blå drakt, og hissigproppen markerte seg også øyeblikkelig da han meide ned en motspiller i sin første kontakt med spillet - gult kort! Han fortsatte i samme stil, og ga bort et frispark i farlig posisjon da han like etter hensynsløst klippet ned Fredrik Runar på kanten av 16-meteren. Heldigvis var Stein, som allerede hadde overbevist med flere gode redninger, fine utspill og et fast grep, våkent med, og han fikk avverget skuddet fra Høgevold.

Vi fortsatte å presse, og både Marius, Mathias, Jerkø og Finzi fikk fine sjanser til å øke ledelsen vår. Vi presset godt, og ved en anledning ble Gunnar såpass stresset på en lang ball etter en kjapp overgang at han ikke tok den med hendene, men i stedet slo den rett i beina på Mathias, som fra omtrent 35 meters hold bredsidet den på direkten med godfoten. Ballen fikk en lei skru mot slutten samtidig som Christian så ut til å nå den, og den solide stopperen kastet seg ned i et desperat forsøk på å unngå den totale ydmykelsen. Han var akkurat ikke lang nok, og selv om han såvidt kom nær den, gjorde en lei sprett at det ikke var nok til å hindre Mathias' andre scoring for dagen! 4-1 - etter kun tredve minutters spill!

Jubelrusen ga oss et lite løft, men mot slutten av omgangen fikk Jr.1 orden på spillet igjen, men Stein og forsvaret kjempet heroisk og klarerte med stil. Like før pause kom Jr.1 rundt på kanten igjen, og igjen sviktet Sindre i markeringen, og Martin tente håpet for de rødkledde da han kaldt og rolig reduserte til 4-2. Troen var tilbake hos hjemmelaget, men vi kom oss til den velfortjente pausen uten ytterligere baklengsmål og med skyhøy selvtillit - mot slutten vartet til og med Mathias opp med et lite dribleshow i sann Lausund-stil.

Foran andre omgang byttet Sindre og Mathias plass, og det så ikke ut til å gjøre så mye. Sindre var frisk og frekk på topp i spann med Edinho, mens Mathias hentet frem gamle ferdigheter fra tiden som back og taklet og klarerte i stor stil - godt assistert av makker Skavlan, Lausund og Leiv. Marius byttet forøvrig lag i pausen ettersom Jr.1 mistet venstrekanten sin, Espen Liljeblad, og Omtvedt fikk prøve seg på vingen. Garnås og Finzi utfylte hverandre perfekt, og kjemien stemte særs godt selv om det var første gang de spilte sammen. Jerkø var også i slaget, og sammen skapte de mye utover i omgangen.

Det ble raskt merkbart at Jr.1 er i bedre fysisk form enn oss, for da midtbanen vår gikk tom for krefter, kom hjemmelaget på stadig flere visitter. All løpingen hadde tæret på kreftene, og en gang kom Lausund på etterskudd i duell med Marius - det gule kortet var udiskutabelt, og frisparket var soleklart, men Stein reddet oss igjen!

Kort tid etter Lausunds gule kort, var han innblandet i en lignende situasjon, men Marius falt alt for lett inne i feltet, samtidig som den dyktige dommeren, Kristian Hoel, mente at Lausund var på ballen. Vi gikk i angrep, og Christian måtte ty til ufine midler for å få stoppet Sindre før han kom alene mot Gunnar, og også han fikk se det gule. Finzis frispark strøk tverrliggeren, og kampen var fortsatt levende - her var ingenting avgjort. Marius Høgevold hadde et par giftige langskudd, men hverken han eller noen andre på Jr.1 klarte å overliste Stein i andre omgang. Forsvaret kjempet med nebb og klør, og den eneste gangen det raknet, ble det passive forsvarsspillet til en god offsidefelle, og Martins heading ble korrekt annulert for offside.

I motsatt ende av banen kom Sindre alene mot Gunnar to ganger etter sterke forseringer og gode forspill. Begge ganger valgte han å gå rundt keeper, men begge ganger kom han for langt ned mot linjen, og vinkelen ble for skrå til at skuddene ble trillende langs streken, og dessverre var Edinho for kjørt til at han orket å fullføre løpet helt inn. Omtvedt var meget målkåt, og han forsøkte seg flere ganger fra sin venstrekant, og en gang smalt han til i stangen bak en utspilt Gunnar. Også Jerkø skjøt mye, men det ville seg ikke for den fotrappe vingen. Helt på tampen kunne kapteinen selv, Finzi, få æren av å sette den endelige spikeren i kista, men en overivrig Omtvedt skar inn fra siden da de to plutselig kom to mot en, og Jr.1 fikk til slutt slått ballen ut til corner. Den ebbet ut i ingenting, og da forsvaret brukte de siste kreftene til å stoppe Jr.1s siste krampeaktige angrep, blåste dommer Hoel av kampen, og vi kunne løfte hendene i været og juble for en fantastisk 4-2 seier mot storebror Jr.1 - rett og slett en imponerende prestasjon!

Jr.1s spillere skyldte på at de manglet flere faste spillere, men når man ser på hvem vi savnet, blir det kun en dårlig unnskylding - som nevnt var stjerner som Terje, Lars og Tarberg borte, og forsvaret vårt var alt annet enn rutinert og samspilt - backen vår, Isaac, spilte for eksempel kun sin fjerde fotballkamp i livet - da står det respekt av at han stopper spillere som trener fire ganger i uken og hører hjemme i divisjonen over oss! Skal man se stort på det, var nok kampens utfall viktig for begge lag - Jr.1 fikk seg en nødvendig vekker, mens vi fikk den oppturen vi trengte etter å ha mistet minst ti spillere i sommer, og med det beviste for oss selv at det vil gå an å spille god fotball også i høstsesongen!

Gratulerer med dagen til alle som er involvert i Jr.2 på en eller annen måte - denne seieren kan vel nesten måle seg med triumfen i Høstturneringen, og en stor takk og et lykke til til Edinho som nå forlater oss til fordel for Forsvaret!