Innbyttere: M. Andersson, Bohlin, Bånerud og Jansen.

Korsvoll (4-4-2):

Solen skinte over Fossumbanen og det var ypperlige forhold for fotballspill, men i åpningen av kampen virket det nesten som det var vi, og ikke Fossum, som hadde en to dager gammel kamp i beina - for tempoet og intensiteten var langt under hva som bør kunne forventes av dette talentfulle Korsvollaget.

Det ble imidlertid vi som først fikk hull på byllen, da vi oppskriftsmessig gikk opp i 1-0-ledelse ved Peder etter bare snaue 12 minutter. Ettersom Peder har vært en av våre formspillere denne sesongen, og har vist seg fra en ny og målfarlig side, var det ingen som virket særlig overrasket over at det var nettopp han som startet showet.

Da vi kort tid etterpå gikk opp til 2-0, var det derimot flere som stusset over at det var mannen med de magiske føttene, Fredrik Løland, som stod bak den utsøkte headingen, og med den beviste at det ikke bare er føttene som gjør ham målfarlig.

Fossum 2 prøvde å hente fram et ekstra gir, og de hadde ved et par anledninger muligheten til å få ballen i mål på frispark fra omkring 20 meter, men Mats Felix viste begge ganger at han er en stødig keeper, og han forhindret, tilsynelatende uten særlig anstrengelse, en Fossum-redusering. Ellers hadde forsvaret, ledet an av en våken Tommy, som i det trettiandre minutt beviste sin ballbegavelse ved å kjøre to utsøkte tunneler på fortvilte Fossum-spisser, og en alltid like stødig Bernt, full kontroll. Det hjalp også at Sindre Sangnes helt uten problemer gikk inn og dominerte i stopperrollen.

På midten var det heller ingenting å klage over. I kampens første 45 minutter styrte en småskadet Erik Nordby spillet sammen med sin sentrale makker, den talentfulle debutanten fra Eidskog-traktene, Vebjørn Bystrøm, mens det i andre omgang ble gjort noen uvanlige rokkeringer da Tommy gikk opp som spiss, Håkon ble flyttet ned på stopperplass, og Ola Jansen ble nødt til å løse midtbanerollen, i stedet for å få brukt sine goalgetteregenskaper på topp.

Problemet vårt hittil i sesongen synes å være at vi ikke scorer nok mål mot motstandere vi er betydelig bedre enn, og det var betegnende for våre spissers “målvegring” at det var en venstreback som måtte putte inn den tredje goalen. Det var da Andreas Løvstad, som samtlige 90 minutter spilte meget solid, kom på et av sine mange offensive løp at han fikk æren av sette Korsvolls siste for dagen på en velplassert markkryper av et skudd avfyrt ved kanten av sekstenmeteren. Det var gått 14 minutter av andre omgang, og kampen var i realiteten avgjort.

Selv om vi kontrollerte kampen herfra og inn, og hadde flere sjanser til å velfortjent øke ledelsen, blant annet ved et farlig skudd fra Marius hvor keeperen akkurat klarte å dytte ballen over mål, en førtifemgraders pasning fra samme mann til Tommy som fra kloss hold aldri fikk sendt av gårde en avslutning, samt da dommeren av uforståelige grunner nektet en opplagt Anders Hauge å sette ballen i tomt bur etter at han på mesterlig vis hadde rukket fram til ballen en tiendedels sekund før keeperen, klarte vi aldri å få hverken flere scoringer eller vise fram fotballspill fra øverste hylle.

Da Fossum helt på tampen reduserte til 3-1 fra en opplagt offsideposisjon, var det ingen som gadd å protestere. For alle visste at vi hadde seieren i lomma, og tankene var allerede på neste kamp, nemlig det livsviktige toppoppgjøret hjemme mot Lommedalen.