Innbyttere: Hagfors, Hauge, Kjelstrup, Nævestad og                   Rognmo.

Korsvoll (4-4-2):

De ti første utespillerne som møtte opp i tide til oppvarmingen kl.19.30 fikk plass i elleveren, noe som betydde at Erik Nordby måtte spille venstreback. Andre kunne selvsagt sluppet til i denne posisjonen, men rett skal være rett, og det var kanskje på tide at forsentkomming ble slått ned på - dette lover bra foran neste sesong, litt disiplin tar ingen skade av. Vi åpnet friskt, men det var VSF som yppet seg mest i starten. De har en kjapp spiss og et par begavede midtbanespillere i treeren sin på midten, samt en god stopper, men vi fikk etter hvert demmet opp for angrepene deres, og da Mikael fikk ballen på blank kasse, trodde alle at vi skulle gå opp i ledelsen. Den trivelige spissen bommet dessverre, men omgangen ble ikke målløs av den grunn. Etter mye varierende spill og relativt ålreite skuddforsøk foran begge mål, dro Johannes til med høyreslegga i det 44.minutt, og med et velrettet skudd prikket han inn 1-0! Midtbaneterrierens første mål siden serieåpningen mot Adamstuen!

Første omgang ble preget av litt for planløst spill fra vår side, der det ble altfor mye pælming og uadresserte pasninger. I andre omgang vant vi derimot flere dueller samtidig som vi fant hverandre langs bakken, og det var ikke ufortjent da Johannes kom på et dypt løp inn i feltet og rullet inn 2-0 mellom beina på keeperen etter en flott pasning fra Hauge. VSF begynte å bli slitne, noe vi visste å utnytte - vi hadde tross alt en veldig solid benk i dag! Kampen kunne nok vippet begge veier, men så ble Pål lagt i bakken innenfor 16-meteren, og dommer Alex Kalve fra Dikemark dømte straffe. Pål lempet ballen i venstre hjørne, og han kunne med det juble for sin aller første C-lagsgoal!

Vi skapte veldig masse, og ofte fine angrep, og selv om venstresiden dessverre ofte ble oversett, og ikke alle sentret til alle, slik seg hør og bør, skjedde det en del også fra kanten. Ved en anledning kjempet Frogner og Hauge om samme ball, og førstnevnte styrte inn 4-0 på ypperlig vis. Mot slutten våknet daværende venstreback Marius Høgevold, som med to frekke distanseskudd dunket inn både 5-0 og 6-0. På det siste målet klønet VSF-keeperen det til for seg selv, men to mål fra backposisjon er uansett sterkt! Fantastisk!

Mathias ville også være med på moroa, og da Deas slo inn fra venstre, tok spissen med seg ballen på låret, før han klinte til på volley og feide ballen under keeperen og i nettet! En perlescoring, og med det 7-0 i målprotokollen, noe som også ble sluttresultatet. Årets tredje møte med de oransje gutta fra Vindern ble nok en kalasseier, og 7-0 vitner om både effektivt angrepsspill og solid defensivt arbeid - to ting som begge kunne vært forbedret under årets sesong, og som nå på høsten har sett ut til å stemme. Vi får håpe målene fortsetter å renne inn videre, men nå nærmer snøen seg, og det spørs om ikke dette ble årets siste match - isåfall ble det en tilnærmet perfekt avslutning på et meget godt år for C-laget!