Innbyttere: Blåsternes, L. Dellemyr, Kjelstrup, Løland,                   Nævestad, Ramberg, Schjerven og Solberg.

Korsvoll (4-4-2):

Enkelte lesere er kanskje ikke fornøyde med setningsreferatet og vil nok klikke seg videre for å lese mer, ikke bare om Fredrik Løland, men kanskje også om seg selv, nabogutten, gamle lagkamerater, eller han midtstopperen som er så innmari glad i sjokolade. Til dere alle; her er en noe fyldigere rapport fra Haslumbanen:

Årets fjerde seriekamp gikk av stabelen borte mot Haslum 2, et lag som hadde til gode å imponere ekspertene så vel som hjemmefansen foran denne matchen, noe som lot seg gjenspeile i det lave tilskuertallet og det dårlige kiosksalget. Nevnte Fredrik Løland startet på benken sammen med blant annet Andreas "Candy King" Kjelstrup, som til Korsfarernes store glede endelig hadde fått en velfortjent perm fra Forsvaret.

Dagens fløyteblåser, Mehmet, ikke Kim Hang, mannen kretsen hadde satt opp, blåste i gang kampen, og Haslum 2 overrasket med ålreit pasningsspill og raske spisser. De presset raskt frem et hjørnespark, og etter at vi ikke klarte å klarere ballen til tross for at vi fikk fem forsøk, fikk en av de hvitkledde rappet til ballen og feid den i mål via Bernt. Det var ikke spilt mer enn ett minutt og 20 sekunder, noe som vel må være årsverste.

Bildene: Over: "Hvor er hjemmesupporten?" Korsfarerne stilte selvsagt opp i Bærum til bortekampen mot Haslum 2, her synger de på den kombinerte benken/ståtribunen. Under: Matchvinner Fredrik Løland gratuleres av en blødende trener Falch. Sistnevnte fikk seg en real trøkk under feiringen av førstnevntes 3-2-scoring, man skal blø for både drakta og trenerjakka!

Mange av smilene som hadde vært tilstede under oppvarmingen forsvant, folk surnet, og med et par hederlig unntak og tilløp til pasninger med riktig adressat var det hele temmelig begredelig. Lange baller ble dunket opp mot spissparet vårt, men Haslum 2s stoppere var rutinerte og visste hvordan de skulle behandle slike lange oppspill på den korte banen. Heldigvis hadde våre to stoppere fra Sportslageret relativt god kontroll bakover, og den ene gangen spissen med grønne sko slapp forbi slo Mats Felix til med en kjemperedning. Hvem kunne få oss ut av blindveiene vi tok offensivt og inn i kampen igjen? Løland, selvfølgelig!

Den tekniske 29-åringen fyrte først av et kanonskudd som ble mesterlig reddet av hjemmekeeperen, og så, etter å ha vært på banen i bare seks minutter, fant han Ola Jansen med en lekker pasning i det 31. minutt, og Ola, som allerede muligens hadde blitt snytt for en straffe, viste meget gode goalgetteregenskaper da han plasserte utligningen vår i nettet. 1-1!

Nå satt spillet vårt bedre, Håkon og Tarberg fikk mer kontroll på midtbanen, og det lå både nye mål og regn i lufta. Nordby hadde hatt en god heading på en corner tidligere i matchen, og da vi fikk en ny corner i det 42. minutt kom målet Korsfarerne ventet på.

Løland slo en lav og hard corner inn fra høyre, Johannes møtte ballen på første stolpe, og med utsiden av venstresiden styrte han den over i motsatt hjørne. Stang inn og ledelse, herfra og inn skulle det bli fest, trodde vi i alle fall.

To minutter senere fikk Haslum 2 frispark inne på vår halvdel, markeringen vår var langt fra god nok, og en Haslum 2-spiller kom bakfra og fullførte et fint løp da han headet ballen kontant i nettet til 2-2.

Oppskriften foran andre omgang var enkel: Ballen ned på bakken, spill på kantene, bedre humør, mindre klaging på den ukonsekvente dømmingen og mer engasjement og innsats.

Haslum 2 ville ikke gi seg uten kamp, de jobbet hardt og kjempet for poengene. Det ble mye kriging på midten, så de aller største sjansene uteble, selv om begge lags keepere fikk anledning til å avverge det som fort kunne ha blitt nevneverdige farligheter.

Dommeren var ikke av de verste, men provoserte likevel med sine merkelige avgjørelser, som da han et lite øyeblikk trodde at han kunne vise ut sinte Korsfarere som følte at heltene deres ble urettferdig behandlet. Tenk om en eliteseriedommer hadde prøvd noe lignende mot for eksempel Klanen...

Nok om det, det så jo ut til at 2-2-resultatet var uunngåelig, men så var det denne Fredrik Løland da, mannen som kan gjøre ting med en fotball som selv ikke Zlatan kan gjøre med en appelsin.

Vi hadde rundet 90 spilte minutter og vel så det, regnet pøste ned, og på benken og tribunen ba man om et øyeblikks magi. Det var kun sekunder igjen da Johannes tredde igjennom Løland på kanten, og så kom øyeblikket.

Nummer 69 dro seg inn i banen, forserte en mann, og fra skrå vinkel tryllet han ballen opp i vinkelen! Seiersmålet! De resterende spillerne, tilskuerne og innbytterne våre kastet seg over redningsmannen i spontan lykkerus, og det magiske målet vil utvilsomt gå over i historien som et av de største øyeblikkene i C-lagets historie.

Matchvinnerscoring og to målgivende pasninger til tross, Fredrik Løland ble ikke kåret til banens beste av Korsfarerne. Bestemannsprisen gikk til midtstopper Erik Nordby, som gjennom hele kampen stoppet Haslum 2s angrep, vant samtlige dueller og ledet laget gjennom den tyngste perioden og tilbake på sporet i første omgang. Det er uansett godt å se at to rutinerte herremenn tar ansvar når det butter imot, samt at vi klarer å vippe slike jevne kamper i vår favør!

Vi lagde ikke like mye fest som Rybak og barnetoget gjorde de to foregående dagene, men i motsetning til dem gjorde vi det spennende, for utfallet var ikke på noen måte forutsigelig på Haslumbanen. Spennende kan det fort bli om en uke også, for da møter vi andreplasserte MS 2 borte, et nyopprykket lag som sammen med KFUM 4 har scoret nest flest mål i avdelingen, 15, og som har sluppet inn færrest, tre. Ikke bare må vi stramme opp litt defensivt, fokuset og energien til de som til enhver tid er på banen må heller ikke rettes mot været og dommeren, men mot selve matchen, egne prestasjoner og gleden ved å spille ball med likesinnede. Mange synes nok at det er fristende å tro at alt løser seg så lenge vi har Løland, men selv om han fortjener - og har fått - mye skryt etter Haslum 2-kampen, må vi huske på at fotball er en lagidrett og at vi alle må være med på å dra lasset. Tenk, hva skal vi for eksempel gjøre når Løland spiller landskamper i juni? Dessuten hjelper det dessverre ikke å ha hverken Løland eller overtidsminutter i det lange løp, bittert, men sant, for det er tyskerne som vinner til slutt...