21/9-2009: HØYBRÅTEN STOVNER 2

Oppmøtet på høstens bortekamper har generelt vært labert, og det måtte gjøres en del utskiftninger i forhold til laget som slo KFUM 4 på Korsvollbanen sist onsdag. Kun Espen Schjerven, Peder Nævestad, Erik Nordby og Anders Hauge var igjen fra startoppstillingen, og bare de to sistnevnte stilte i samme posisjon som mot de rødhvite. Backfireren måtte reorganiseres, og Espen ble trukket ned for å tilføre rutine og ro i rekkene, planen var tross alt å holde nullen.

Allerede fra avspark viste hjemmelaget at de behersket forholdene på det harde kunstgressunderlaget, samt at de hadde med seg et par tekniske spillere som ikke var med da vi slo dem 7-1 på Korsvollbanen i juni.

Peder hadde et par gode stikkere frem mot spissene våre, men vi hadde generelt store problemer med å beregne ballbanen på det raske underlaget, og flere av pasningene gikk over dødlinja. I tillegg var vinnerviljen og innsatsen fra sist kamp blitt igjen på Korsvollbanen, så det var ikke videre gøy å følge åpningsminuttene fra sidelinja.

Vi hadde våre mistanker om at vi ikke hadde med en toppdommer å gjøre allerede da vi først så ham, og vi fikk mistankene våre bekreftet da han dømte straffe til hjemmelaget etter et kvarters spill. En Høybråten-spiller gikk overende i feltet, visstnok fordi Løvstad brøt regelverket. Straffesparket kan muligens forsvares, men så var det dette med å være konsekvent da. Skulle dommeren holdt seg på denne linja, ville det blitt straffespark i hvert angrep og i hver duell ute på banen.

Uansett, Mats var akkurat for sent ute til å redde det harde skuddet, og de lyseblå gikk opp til 1-0. Historien gjentok seg i det 25. minutt. Bernt ble utpekt som synderen, men vår kaptein sverget på at han ikke hadde vært nær angriperen, som mest sannsynlig snublet i egne bein. Protestene ble feid til side, og Høybråtens straffeskytter plasserte nok en ball nede i venstre hjørne. 2-0.

Etter en daff og lite inspirerende start på kampen kom vi inn i en god stim etter det andre baklengsmålet. Nordbys kjempeskudd i nærmeste hjørne ble reddet av den nye Høybråten-keeperen, og Johannes fikk på uforklarlig vis ikke ballen i mål da han ble spilt frem inne i 16-meteren. Etter en halvtimes spill måtte Hauge forlate banen med smerter i låret, men erstatteren Amund var med på å bringe krutt og liv til angrepsspillet vårt, noe hjemmelagets målvakt fikk erfare og bokstavelig talt kjenne på kroppen.

Vi maktet ikke å score før pause. Skuddene ble gjerne fyrt av akkurat for sent, og dermed blokkert, men ettersom vi hadde full kontroll defensivt, ble det ikke skummelt i den andre enden av banen heller. Schjerven ble derfor dyttet opp på topp for å tilføre kreativitet og det lille ekstra før andre omgang begynte, mens Nordby måtte gå ned for å spille stopper. Sammen med Løvstad fremviste han godt hodespill og god kontroll, og helt bakerst hadde Mats flere fine involveringer i feltet og spesielt én viktig klasseredning.

Det var verre offensivt, og i en kamp stykket opp av frispark og drøying fra hjemmelaget var det hardt å skape det helt store. Mathias hadde en ball i nettet 20 minutter før slutt, men han ble avblåst for armbruk på nivå med det Høybråten fremviste på våre offensive dødballer.

Mislykkede langskudd og manglende presisjon tæret på humøret, og det var mange triste fjes da vi nærmet oss sluttsignalet. Da tok Espen Schjerven ansvar. I det 89. minutt gikk han på tvers av 16-meteren, før han sendte en markkryper ned i høyre hjørne. 2-1!

Lange baller ble pumpet oppover, og ett minutt på overtid headet Nordby et frispark videre til mannen som aldri har tapt for Korsvoll C, Espen Schjerven, som knallet til på direkten og satte inn 2-2 og sitt tolvte seriemål for året! Man får legendestatus av mindre, og hadde ikke dommeren blåst av, kunne serietoppscoreren fort skaffet seg et hat-trick i sin siste kamp for året – fredag bærer det nemlig tilbake til Polen for divisjonssystemets mest komplette spiller.

Uavgjort gir bare ett poeng, og ettersom både MS 2 og KFUM 4 vant sine kamper samme kveld, holdt det ikke til opprykk. Vi skal likevel være takknemlige for at vi fikk med oss ett poeng, for det kan fort bli utslagsgivende når sluttabellen presenteres om en uke. Ett poeng var mer enn hva KFUM 4 fikk med seg hjem fra Høybråten, og det var like mye som MS 2 måtte nøye seg med. Konspirasjonsteoretikere må gjerne se nærmere på dette, for visst er banen en fordel for hjemmelaget, men når straffesparkene de får ikke bare er billige, men også tildeles av en ukjent og ”navnløs” dommer som ikke var den personen kretsen hadde satt opp, ja, da er det fritt frem for å lansere både den ene og andre teorien rundt hvorfor de lyseblå nærmest alltid tar poeng på hjemmebane.

Situasjonen i toppen foran den siste serierunden er etter kveldens resultater følgende:
MS 2 leder på målforskjell foran oss, begge står med 38 poeng. Tre poeng bak kommer KFUM 4 jagende. Det morsomme er at KFUM 4 og MS 2 møtes i siste serierunde, noe som betyr at minst ett av lagene er dømt til å tape poeng, og at vi dermed får en enklere vei mot opprykk om vi selv leverer varene på Korsvollbanen.

Med ett poeng mot Vestre Aker 2 er vi nemlig uansett klare for 6. divisjon, og ved enkelte utfall i den andre toppkampen kan vi faktisk også rykke opp med tap. Det ideelle er selvsagt å avgjøre alt selv ved å vinne den siste matchen. Vinner vi, samtidig som KFUM 4 vinner eller spiller uavgjort, er vi dessuten seriemestere for andre år på rad. Om MS 2 vinner, må vi vinne vår kamp med seks mål mer enn hva de vinner med, for dermed å sikre gullet på flere scorede mål.

Det er med andre ord rom for massevis av spekulasjoner med tall og tabeller foran siste serierunde, men nå overlater vi det til ekspert Kristian Djuve, og ser ett trekk fremover. Kampen mot Vestre Aker 2 blir en fantastisk spennende affære, og det er bare å møte opp med familie og venner, det er plass på tribunene. For du vil vel ikke sitte hjemme idet medalje- og opprykkskampen skal avgjøres?

Vi sees på Korsvollbanen mandag om en uke, vel møtt!

Bildet: Christer gir alt i kampen om ballen.