16/9-2009: KORSVOLL - KFUM 4 3-2

Toppkampen mot KFUM 4, av mange døpt seriefinalen i 7. divisjon avdeling 1, var altså ikke mer enn to og et halvt minutt gammel, da Espen Schjerven så at keeper stod langt ute, og gjorde det Pele prøvde på i 1970, og som David Beckham greide i 1996. I en perfekt bue stupte ballen rett i mål, en soleklar kandidat til prisen for Årets mål. Vi hadde fått den pangstarten trener Falch hadde bedt om i garderoben før kampen, og godfølelsen snek seg inn i laget. Lag som scorer sånne mål, taper simpelthen ikke fotballkamper.

Dessverre slo bortelaget raskt tilbake. Etter 3.43 fikk spilleren Kjelstrup advarte mot på forhånd, Remy, gjøre akkurat det vi ble advart mot, og han fikk drible seg på tvers av 16-meteren, før han bøyde ballen opp i krysset bak Stian Straume, dagens C-lagsdebutant, som ellers måtte gjøre lite annet enn å ta en og annen fem-meter.

Forsvarsfireren vår var på papiret både urutinert og lite samspilt, men anført av en trygg og dominerende Høgevold, stoppet de så å si alle baller som nærmet seg 16-meteren. Første omgang var i det hele tatt en ganske sjanseløs affære, og til tross for stort ballinnehav og raske angripere, var det eneste KFUM 4 produserte et par frisparkskudd som gikk ut til innkast.

Frogner og Løland la ned flere kilometer og ga alt for laget på hver sin kant, der de bidro vel så mye defensivt, som offensivt. Ekstra gledelig å se at de eldre spillerne bretter opp ermene i slike viktige kamper. Duoen sentralt i banen, Peder og Nordby, løp om mulig enda lengre enn kantene våre, og selv om de ikke nødvendigvis alltid la de riktige pasningene, gjorde de mye av grovarbeidet som førte til at vi demmet opp for KFUMs offensiv. De to var også henholdsvis sist og nest sist på ballen ved 2-1-scoringen, da Nordby headet en corner videre inn i feltet til Peder, som kastet seg frem og stupte oss i ledelsen i det 21. minutt. Vi dominerte luftrommet ved de fleste dødballene i dag, og det var godt at en av dem resulterte i scoring også!

Omtvedt var opprinnelig tiltenkt en plass på backen i dag, men etter at Pål måtte ut med skade på oppvarmingen, ble han skjøvet inn igjen i midten. Der klarte han seg fint, selv om han pådro seg et ganske billig gult kort for takling på ball.

Dommeren var ikke konsekvent med kortbruken, men heldigvis var det bortelaget som lot seg irritere mest over det, og som også kjeftet og klagde mest, enda det var de som oftest brøt regelverket. De mistet mye fokus, og vi kunne slippe til mer offensivt, uten at det resulterte i annet enn halvsjanser.

I pausen ble vi enige om å legge oss lavere. Fotball vinnes ikke av å trille ball på tvers, slik KFUM 4 gjorde, så det virket som en lur plan. Lurt var det da også, for KFUM 4 sleit med å bryte gjennom forsvarsmuren vår, der Pål nå hadde kommet inn for Amund. Straume hadde lite å gjøre i denne omgangen også, men slo til med en viktig redning den ene gangen ballen hadde retning mot mål. Ellers sopet spesielt Høgevold opp alt som var av løse baller, og han var i manges øyne banens beste spiller denne onsdagskvelden.

Kampen hadde en helt annen nerve enn det vi har sett i tidligere kamper denne sesongen, og selv nøytrale tilskuere på tribunen lot seg nok rive med av dramatikken. Vi var på god vei mot tre poeng, men i det 62. minutt fomlet vi det til for oss selv, og den forhåndsomtalte kantspilleren til KFUM 4 skar inn fra siden og utlignet nok en gang. Like etter måtte høyreback Daniel, som spilte meget bra, ut med skade. Skulle alt rakne nå på slutten?

Nei da, erstatter Løvstad greide seg fint, men de siste 20 minuttene ble likevel ulidelig spennende! Et kvarter før slutt slo Peder, som snart hadde løpt en halvmaraton, hardt inn fra siden, men ballen ble aldri klarert skikkelig av bortelaget. Nordby vant to hodedueller på rad, og Hauge, som stadig ventet på den ene sjansen han trengte, hoppet frem og banket ballen i nettet! 3-2!

KFUM 4 la om til en mer offensiv formasjon, noe som ga rom for gode overgangsmuligheter. Både Løland og Hauge slurvet da de fikk hver sin mulighet én mot én, og i stedet for å punktere kampen, måtte vi se Omtvedt plukke sitt andre gule. De siste tolv skulle spilles med ti mann.

Espen Schjerven ble sluppet ned som stopper, og han var med på å stoppe KFUM 4s siste desperate forsøk på utligning. Vi red stormen av, og kunne dermed juble for 3-2 og seier over opprykkskonkurrentene våre fra Ekeberg. Det ble en slitekamp der vi måtte jobbe for poengene, men vi både løp og ville mer enn gjestene våre, og vi fikk til slutt betalt for innsatsen.

KFUM 4 er nok det beste laget vi har møtt i år, og det blir spennende å følge dem i innspurten. De har gode enkeltspillere, men spiller på små marginer, samtidig som de sliter på de siste 20 inn mot mål. Det er likevel vanskelig å tro at laget vi møtte i kveld har rotet bort såpass mange poeng som det tabellen viser.

Et lite skår i gleden var at fem spillere aldri kom innpå i dag, men sånn må det bli av og til. Det er ikke noe moro, men alle så ut til å ha forståelse for trenerteamets avgjørelse - laget må noen ganger gå foran enkeltspillernes behov og ønsker. De fem er uansett på ingen måte glemt, og de vil bli belønnet med rikelig med spilletid ved en senere anledning.

Seieren gjør at vi fortsatt troner på toppen av tabellen, og mens det fortsatt er to poeng ned til MS 2, er det nå fem poeng ned til KFUM 4 på tredjeplass. To serierunder gjenstår, men det blir ingen enkel jobb å dra dette i land. Allerede på mandag reiser vi av gårde for å spille årets hardeste bortekamp, Høybråten Stovner 2 har nemlig bare tapt en hjemmekamp i år, mot OSI 3 for to uker siden. Hjemmebanen deres er betonghard og vanskelig å spille på, og det kreves minst like god innsats som mot KFUM 4 om vi skal ha med oss poeng derfra. Det skal vi klare, og med høy innsats og godt humør satser vi på å gi alle tilreisende supportere en god opplevelse. Heia Korsvoll!