11/5-2009: KORSVOLL

For tilskuerne i de to første seriekampene våre i år har spillet vårt de første minuttene vært like formløst å se på som Wergelands dikt, ja, ifølge Welhaven da, vel å merke. I dag ville vi det annerledes. I sine pirataktige røde- svartstripede drakter så OSI 3 ut som en fryktinngytende motstander, det var tydelig at noen hadde sett ”Pirates of the Caribbean” og fått lyst til å leke draktdesigner, men vi lot oss ikke skremme, og Lars ga Korsfarerne, som satt et stykke borti skogen, et frampek, en Tsjekhovsk pistol, om hva som kom til skje da han allerede under oppvarmingen på Havnajordet viste at skuddfoten var fulladet foran matchen.

I kampens femte minutt mottok nevnte Lars ballen i god posisjon etter en fin pasning fra Tarberg. OSI 3s forsøk på å stoppe ham kunne delt tittel med Ari Behns debutbok, for Lars kom seg forbi uten problemer og skjøt oss i føringen foran 17 ekstatiske hjemmefans!

Korsfarerne sang videre og klappet for det de trodde var 2-0-målet like etter, da spisskometen Mikael jaget en lang crosser inn mot mål, taklet og vant ballen før keeperen fikk tak i den. Han lempet den inn i det åpne nettet, men så blåste dommeren, en avgjørelse som skapte like mye harme som ”Sangen om den røde rubin”. Verre enn Øvrebø i Mesterligaen, mente Mikael selv etter kampslutt. Samme mann kunne og burde for øvrig scoret en gang til i kampen, men fra to meters hold traff han tverrliggeren på blank kasse.

Ole Olesen var heldigere. Han var for første gang i startoppstillingen i år denne maimandagen, og han løp og jobbet hardt opp og ned langs høyresiden. Etter 29 minutter skulle han få betalt for innsatsen. Nordby slo et frispark inn i feltet, og Ole møtte ballen med det som må kunne kalles et spennende og noe alternativt hodestøt. Det så ikke farlig ut, nei, i første omgang virket faktisk headingen like svevende og håpløs som ”Byens metafysikk” av Rolf Jacobsen gjør på en førstegangsleser. Men akkurat som med slike dikt blir sånne headinger genierklært først når man ser utgangen og meningen med dem. Ballen gikk i en høy bue over hele forsvaret og keeperen, før den dalte ned i venstre hjørne! 2-0!

Tempoet var noe labert hele kampen igjennom, og vi slapp oss ned på OSI 3s nivå litt for ofte. Heldigvis har vi en fyldig benk og friske bein til hjelp, og en av dem som kom inn og satte sitt preg på matchen var Johannes. Mot de rødsvarte fikk han prøve seg i en mer hengende spissrolle da han kom inn et kvarter før pause i håp om at han skulle få mer bruk for ballfordelingsevnene sine, og pasningene satt meget bra. Innsatsen ble da også kronet med et flott mål, for i det 42. minutt knallet han inn 3-0 fra 16-metersstreken. Det pene skuddet ble til slutt det som gjorde at dagens bestemannspris fra Korsfarerne vippet i hans favør, hårfint foran Erik Nordby.

På benken var det for øvrig meget god stemning hele kampen igjennom. Mange spør seg hvor det er blitt av alle gutta, og en kunne nesten tro at det var her de hadde gjort av seg. Trener Falch hadde nemlig brukt de siste slantene i klubbkassa til å kjøpe inn et digert spann med UFOer; en form for rimelig, svensk godteri laget av papp og bruspulver. Om et par kamper er kassa tom, så om de nært forestående treningsavgiftsfakturaene ikke blir betalt raskt er lagets fremtid like enkel å forutse som Karens skjebne i ”Karens jul”.

Mats Felix og dagens forsvar, deriblant comeback-Høgevold, gjennomførte en god kamp, men i likhet med Chet Morton, den litt trinne kompisen til Hardy-guttene, er det i det siste blitt enkelte unødvendige og tøvete sprell som har satt resten av gjengen i fare. Tredje serierunde ble intet unntak, for i det 54. minutt kom OSI 3s redusering etter dårlig defensiv organisering, og stillingen

var med det 3-1. Kampen så ut til å ta en dramatisk og oppsiktsvekkende vending; det luktet page-turner, mye spenning og lav kvalitet à la Dan Brown!

Det ble heldigvis for oss aldri den thrilleravslutningen eventuelle nøytrale tilskuere hadde håpet på mot slutten, selv om initiativet bølget frem og tilbake en kort stund etter OSI 3s scoring. Frogner har tross alt tidvis oppført seg som Harry Potter ute på vingen i år, og 25 minutter før slutt fjernet han all tvil om hvor poengene skulle ende opp da han slo en corner via en motspiller og i mål.

Målet ga nye krefter, og bare tre minutter senere stanget evigunge Erik Nordby et nytt hjørnespark rett i kassa til 5-1! Korsfarerne danset av glede, men ble straks grepet av en obstfeldersk fremmedfølelse da de så forsvaret vente på Godot og alt annet enn ballen og motstanderne kvarteret før slutt i forkant av det som ble OSI 3s andre redusering.

Etter denne lille vekkeren fremstod forsvarerne våre atter en gang som mursteiner i ”Ringenes herre”-størrelse, men da var det samtidig trist at angrepsspillet vårt ikke lenger var like kort, konsist og presist som Hemingways setninger. Et gjerrig frispark fra Vegard var blant høydepunktene i sluttminuttene.
5-2 ble derfor sluttresultatet, fullt akseptabelt og imponerende om man kun ser på sifrene, men 2-2 i andre omgang var litt under pari.

Vi vant etter en god prestasjon, dog uten å briljere, for hadde alle gitt alt hele tiden og gjort det de kunne for å holde tempoet oppe kunne dette fort blitt en virkelig storseier. Uansett, det er viktig å huske Hamsun som forfatter og ikke nazist, og det er viktig å huske på at vi fikk tre poeng også denne mandagen. Resultatet sto ikke til en Nobelpris, men den fikk aldri Ibsen heller, så da går det greit. Dessuten har vi flere sjanser til å levere sterkere prestasjoner, det har ikke Henrik. Om en uke, dagen etter 17. mai, is, pølser og norske flagg, møter vi Haslum 2 borte på Haslum kunstgress i Bærum! Les en god bok til neste gang, så sees vi! Det blir for øvrig felles avreise for spillere så vel som fans fra Korsvollhuset.