Innbyttere: Falch, Olsen og D. Ramberg.

Korsvoll (4-4-1-1):

Trener Falch hadde ved hjelp av sine kontakter foretatt en grundig analyse av motstanderne før kampen. Etter å ha lest flerfoldige referater fra andre lags sure tap mot Oslo Allianse hadde han kartlagt spillestilen deres, en spillestil utelukkende basert på overganger og dødballer. Hovedoppskriften er lange baller i bakrom på raske spisser, eller lange baller fra back til motsatt kant eller spiss, som sniker seg inn i blindsonen bak den forsvarende backen.

Hørte folk egentlig etter da dette ble sagt i garderoben? Etter fem minutters spill stod det nemlig 0-3. Målene kom etter slapp innsats fra vår side, der vi selvsagt lot Oslo Allianse kjøre gjennomspillene sine som de ville, slik at de bare hadde å trille ballen inn i feltet til ventende spisser som kunne rulle ballen i nettet uten videre problemer.

Det at motstanderne visstnok skulle være så gode på dødballer merket vi for øvrig ikke noe til, for Joakim Ramberg var å finne i midtforsvaret denne regntunge kvelden. Ellers bør det nevnes at eldstebror Ramberg og hans makker Pål stadig ble med oppover i tredjebølgen i angrepene våre, og slikt er det lenge siden vi har sett – la oss håpe det er starten på en ny trend, og ikke et blaff fordi vi lå under hele matchen.

Da vi omsider kom oss etter sjokkåpningen og begynte å trille ball, viste det seg raskt at vi hadde muligheten til å spille ut Oslo Allianse. Dessverre hadde flere allerede surnet på grunn av været og den elendige starten, samtidig som bevegelsen var slett og ballfører sjelden hadde gode pasningsalternativer. Løland, sentral midt i dag, dro i gang et par fine raid, og også Hauge og Frogner hadde noen fine enkeltmannsprestasjoner. Uheldigvis led de lenge av skuddvegring denne kvelden, og i stedet for å avslutte angrep, vant Oslo Allianse ballen og gikk på kontringer.

Til slutt bestemte Hauge seg for å skyte, og det var en fryd å se på da han tråklet seg inn i feltet og viste hvor hardt han egentlig kan skyte da han banket ballen over i venstre hjørne og reduserte til 1-3. Vår første scoring i KM noensinne!

Håpet om en rask opphenting ble raskt knust, for da Løvstad ble skubbet unna i en løpsduell og resten av laget luntet hjemover, var det enkelt for Oslo Allianses angriper å tuppe inn 1-4. Høy innsats og godt humør var helt borte, og febersyke Korsfarere trakk slukøret inn i spillerbua for å få ly fra regnet. Stemningen steg i det minste inne i den lune bua, men på banen ble 1-4 til 1-5 før hvilen.

Skuffelsen var stor i pausen. Vi var i ferd med å tape mot et lag som så å si utelukkende spilte på våre feil og slo lange baller. Det er rart at Oslo Allianse har valgt en sånn stil, for de har flere tekniske ballspillere som sikkert kunne gjort det bra om de fikk trille langs bakken.

Vi nullstilte oss foran de siste 45, og anført av hærfører Nordby og en heltent Pål, nå på topp, gikk vi ut for å runde av dagen med en god opplevelse. Vi dominerte banespillet, og i løpet av omgangen hadde vi klart mest ballinnehav. Fikse kombinasjoner ut til kantene førte til flere halvsjanser, men det var først etter at de hvitkledde hadde kontret inn 1-6 at de virkelig store mulighetene kom. Midtveis i omgangen ble Pål spilt frem, han rundet keeper, men fomlet med avslutningen og traff stanga.

Andremålet vårt kom heldigvis like etterpå, da Mathias headet en corner i hånda på en forsvarer, og dommeren, som for øvrig var meget gjerrig på kortene, blåste straffe. Kjelstrup fikk lov til å ta den, og han klistret likegodt ballen opp i venstre kryss. Den straffen hadde gått inn på all verdens keepere! Korsfarerne jublet for helten sin, og vi kastet oss ut i kampen for nye reduseringer.

Oslo Allianse begynte så smått å frykte for ledelsen sin nå, og de små tendensene vi hadde sett til småspill forsvant helt og ble erstattet med enda mer dunking på spissene deres.

Alle som følger 7. divisjon vet at Løland har en god skuddfot, og et kvarter før slutt brukte han den til å sette inn vårt tredje for kvelden på et susende langskudd! En fin feiring av det som var hans 50. kamp for C-laget!

Sluttspurten vår resulterte i flere nesten-mål, men vi traff ikke mellom stengene, og da vi helt på tampen mistet ballen på midten fikk venstrekanten til Oslo Allianse lov til å gå over halve banen og sette den definitive spikeren i kista.

3-7 var ingen morsom opplevelse, og det er leit å dra hjem med en følelse av å ha tapt for et dårlig lag. Vi føyer oss dermed inn i en lang rekke av lag som har gått på sure tap mot Oslo Allianse. De var riktignok bedre enn oss i dag, men det var fordi vi nådde et nytt bunnivå i første omgang. Hadde vi tatt forhåndsadvarslene på alvor og ikke mistet motet på grunn av vær og motgang kunne og burde vi slått dem, noe 2-2 i andre omgang viser. Her viste vi betraktelig bedre moral, og vi var utvilsomt det førende laget. Nå gjelder det å glemme dette tapet, se et trekk fremover, og håpe at resultatene går vår vei i KMs to siste matcher. Med seier mot Hasle Løren 2 på mandag om en uke kan vi nemlig med litt hell sikre oss en liten oppmerksomhet fra kretsen, for de to beste lagene blir premiert. Før den tid blir det etter alle solemerker å dømme internkamp på lørdag formiddag, så Kjelsås – Korsvoll på Grefsen Stadion for de som vil – fotball er tross alt fortsatt gøy!