Innbyttere: M. Dellemyr, Falch, Hauge, Høgevold, Nævestad,                   Olesen, Schjerven og Solberg.
Ubenyttet reserve: Tarberg (strekkskadet).

Korsvoll (4-4-2):

Til tross for at årets første junidag var både mild og solfylt dukket hverken den oppsatte dommeren eller Korsfarerne opp. Sistnevnte gjeng var mest savnet, men det at dommeren ikke kom uten å gi beskjed på forhånd var rett og slett forkastelig. Det nærmer seg en krass telefonsamtale til kretsens dommeransvarlige nå. Heldigvis finnes det noen sporty fløyteblåsere der ute, og Christopher Smerkerud syklet rett opp fra Lyn – Lillestrøm for å redde kampen. Omsider kunne showet starte for de tolv fremmøtte, dog et kvarter senere enn planlagt.

Vi slapp ikke inn mål i løpet av det første minuttet i forrige kamp mot MS 2, og vi hadde håp om å gjenta den bragden i dag, men etter to minutter og 49 sekunders spill sendte Løvstad en horribel tversoverpasning ut i ingenmannsland, og en snartenkt og våken snarøyaspiss snappet ballen og lirket den inn bak Mats Felix. Veldig surt, og det syntes tydeligvis flere av de elleve startende også, for kroppsspråket deres oste ikke akkurat glede der de luntet rundt de påfølgende minuttene.

Selv om vi ikke så ut til å kose oss med å spille fotball og ikke viste like stor angrepsvilje som i tidligere matcher kom vi til flere store sjanser, og toppscorer Ola Jansen kunne alene ha snudd kampen da han ved to anledninger fikk avslutte alene mot keeper etter å ha blitt tredd igjennom. Begge skuddene seilte over krysset, og de føyde seg inn i en lang rekke av forspilte muligheter, der et tverrliggertreff fra Lars og en heading fra Nordby også befant seg. Marius A. serverte for øvrig årets første 45-pasning et kvarter ut i kampen, men slikt er uvant kost på Korsvollbanen, og ingen fikk stokket beina og satt den i mål.

Bildet: Du store, er det ikke selveste Tom Sundby som løper her ved siden av vår egen Peder Nævestad?

Bildet: Som Erik Hamrén nylig sa etter RBKs kamp mot Glimt: "Mål forandrer kamper." Hadde Ola satt blant annet denne kjempemuligheten i første omgang kunne det fort blitt et helt annet utfall i oppgjøret mot Snarøya 2.

Snarøya 2 var også giftige, så Mats måtte hente frem redninger fra øverste hylle, som da han plukket ballen ut av beina på en angriper som kom helt alene mot mål. Spesielt den fotrappe angriperen Yosef skapte trøbbel med sine raske løp i bakrom, men heldigvis var ikke offsideregelen på pensumlista da han var ung. Dessverre fikk vi ikke satt ham i offside i det 43. minutt, for etter altfor passivt forsvarsspill satte han inn 2-0 til Snarøya 2 via et korsvollbein.

Vi hadde minst fortjent uavgjort til pause, og det uten å ha imponert. Sjansestatistikken viste omtrent 8-4 i vår favør, men de grønnkledde var flinke til å fylle på med mange spillere både foran og bak, samtidig som vi sleit med å etablere et skikkelig spill på midtbanen. Det hjalp noe da Frogner gikk ut på kant og Peder kom inn sentralt med Håkon, men da var det bare så leit at presisjonen og viljen var under pari slik at de to som skulle styre skuta ofte ble løpende imellom, noe de til gjengjeld gjorde på imponerende vis.

Løvstads ønske etter de første 45 er beskrivende for hvordan vi fremstod for fansen på tribunene; han ville gå av banen på grunn av motløshet. Det var riktignok mulig å spore en ny giv da vi gikk ut på banen igjen etter pause, men akk, det ville seg ikke. Pinsesola hadde nok tatt knekken på mange i helgen.

I kampen for poengene ble fjorårstoppscorer Anders Hauge kastet innpå de siste 35 minuttene, og selv om han fortsatt var noe døgnvill etter den lange flyturen fra Østen på fredag, viste han at han fortsatt er en giftig fyr. Vi håpet at det skulle løsne slik det løsnet mot Sagene 3 i seriepremieren, men da vi var i ferd med å tilrive oss initiativet i kampen kontret Snarøya 2 og satte inn sin tredje scoring for kvelden.

Temperaturen var høy på Korsvollbanen, og Nordby, som har sluppet unna billig både på trening og i kamper i år, fikk sitt første gule denne sesongen. Egentlig et godt tegn, for nå kjempet vi slik vi burde gjort allerede fra avspark – nå ville vi vinne. Vi trykket på med tre spisser, offensive kanter og alle i angrep, men det ble med det ene trøstemålet comeback-Hauge kjempet inn ti minutter før slutt. 1-3, kunne vi hente inn Snarøya 2?

Nei. Ingen av de fem cornerne eller flotte innleggene vi fikk fra kanten i sluttminuttene ga uttelling, og dermed kom årets første tap i sjette serierunde. Etter at en tredjedel av sesongen er ferdigspilt befinner vi oss på en respektabel og meget fin andreplass, kun slått på målforskjell av KFUM 4. Vinner vi resten er vi seriemestere!

Man kan skylde på at Snarøya 2 ikke er et vanlig andrelag i den forstand at de fyller på med førstelagsspillere fra 5. divisjon når disse ikke har spilt kamp, men et kjapt søk på weben viser at de kun hentet ned tre reserver fra forrige A-kamp, hvorav to spilte under falskt navn mot oss og den tredje var målvakten. Mer bemerkelsesverdig er det at de hadde med seg den 48-årige superveteranen Tom Sundby, norsk seriemester og eks-proff fra greske Iraklis med toppserieerfaring fra både Lyn og Lillestrøm (Dommerkortet, ferske intervjuer og Snarøyas hjemmesider tyder i alle fall på at det var Tom S.). Kanskje det forklarte hvorfor vi hadde problemer på midtbanen? Et klokt fotballhode, denne Sundby, ble tross alt hentet til LSK i 83 for å erstatte selveste Tom Lund.

Andre faktorer som spilte inn litt for mye i dag var frustrasjon og dårlig humør. Dette har vi sett altfor mye av i år, og nå er det nok. Mange så ut til å være preget av at B-laget hadde lånt med seg Tarberg og Høgevold denne mandagen, men selv uten dem skulle det vært mulig å slå Snarøya 2. Vi er del av en klubb og må av og til hjelpe andre lag, slik vi for eksempel tidligere har fått hjelp av juniorlaget. Går vi på banen med en innstilling om at alt er kjørt fordi vi mangler to spillere som har gjort det bra i det siste, ja, da tar det ikke lang tid før det er nettopp det. I stedet for å sutre og lage en stor sak ut av det hele, er det bedre å backe opp hverandre og de som nå fikk litt ekstra tillit og en sjanse til å vise seg frem. Har man ikke tro på seg selv går det dårlig, og har man ikke tro på lagkameratene sine, ja, da går det verre.

Vi får lære av våre feil, og det litt raskt, for om en uke møter vi laget som har tatt over førersetet i avdelingen, KFUM 4, Kjelstrups gamle lag. Synd ikke ”Candy King” kan være med, for i sann FM-ånd hadde han garantert senket dem egenhendig. Ettersom det altså ikke er tilfellet får vi andre fikse biffen og gi ham den skalpen han så sårt vil ha, og oppskriften kunne ikke vært enklere: Vi skal holde nullen i over halv omgang, smile og ha det gøy med det vi holder på med, skape minst ti målsjanser og score på minst halvparten. Klarer vi dette er vi tilbake på topp. Heia Korsvoll!