Innbyttere: J. Blåsternes, M. Falch, F. Løland og A. Rognmo.

Korsvoll (4-4-2):

Og nær sagt som vanlig; oppfølgeren var ikke like god som den første. På ingen måte.

Vi hadde riktignok lært av våre feil fra forrige hjemmekamp, og før kampen mot Driv varmet vi opp på grusen ved klubbhuset. I tillegg terpet vi ekstra på det uttalte målet om å trille ball, noe som raskt ga resultater da kampen begynte. Vi spilte rundt lite bevegelige Driv-spillere, og allerede etter fem minutter satte Carsten ballen i nettet.

Men målet ble annullert, og for andre kamp på rad fikk vi et bevis på at dommerstanden ikke kan offsideregelen godt nok. Også denne gangen ble nemlig ballen spilt ut i feltet, det vil si at målscoreren var bak ballen da pasningen gikk, og for så vidt også da ballen ble skutt i mål. Servitøren Ola lå nemlig helt nede ved dødlinja da han slo inn til Carsten.

Vi la skuffelsen bak oss og lot kula gå fra mann til mann. Mats var flink til å hive ut til backer og vinger i stedet for å slå langt hver gang, og Driv fikk problemer med å henge med i kampen. Spissparet Kjelstrup og Ola fikk et par gode muligheter, og kantene Marius og Carsten fikk fine baller fra duoen Garnås og Peder sentralt på midten. Dette resulterte i flere hjørnespark og dødballer høyt i banen, og cornerne førte til flere gode avslutninger. Frisparkene var derimot stort sett helt håpløse – ballen må inn i feltet og mot mål, ikke dale ned to-tre meter utenfor hjørnet av 16-meteren.

 

 

I det 27. minutt kom det velfortjente ledermålet. Ola slo inn fra høyre, og i feltet kom Peder på et fint løp fra sin midtbaneposisjon, og med kraft og presisjon sendte han ballen opp i nettet. 1-0!

Flere lignende situasjoner burde ført til en større ledelse, men i stedet for 2-0, fikk Driv inn 1-1 på sin første virkelig store sjanse i kampen.

Forsvaret stoppet helt opp og ropte på offside, men dommeren blåste ikke, og ikke var det offside heller, og rødtrøyene fikk dermed en enkel jobb med å sette ballen i mål.

Det var like fullt ingen bekymrede miner å spore i pausen. Hvis vi fortsatte med det samme spillet de siste 45 minuttene, kunne dette fort bli en komfortabel seier.

Driv skjønte selvsagt at de måtte gjøre et par grep om de skulle kunne reise hjem med poeng, så de bestemte seg for å satse alt på å måke alle baller de fikk lengst mulig opp i banen, samt kombinere dette med tøft duellspill.

Planen deres funket. Vi ble lurt med på kick-and-run-opplegget deres, og i stedet for å bygge opp spillet skikkelig, pælmet vi ballen over midtbanen og gjerne 20 meter unna nærmeste angriper eller ving.

Vi fikk følgelig ikke brukt kantene eller de sentrale på midten slik vi ønsket, og i det 54. minutt rappet Driv ballen fra oss og kontret inn 2-1. Utrolig surt.

 

 

En eller annen gang det nærmeste kvarteret inntraff en eller annen situasjon som førte til at flertallet i blå drakt begynte å bruke altfor mye energi på dommeren og på surmuling. Bernt og Johannes fikk gule kort for i overkant harde involveringer, og det ble temmelig ampert ute på banen. Dommeren, som ikke var kretsens utvalgte til onsdagens kamp, men en reserve, sa før avspark at han var sliten av alle oppdragene han hadde påtatt seg i det siste, og at dømmingen hans derfor bare ble dårligere og dårligere. Dette må vi bare akseptere uten å klage, for ingen dommer, ingen kamp.

Mot slutten la vi om til 3-4-3, og i det 82. minutt kom utligningen. Carsten slo et hardt innlegg fra høyre, og i feltet fikk Mathias kastet en fot på ballen i duell med en forsvarsspiller, og keeperen klarte ikke annet enn å få en hånd på den i dens ferd inn i stanga og i nettet. 2-2.

Seks minutter før full tid rakk Johannes nesten frem på et langt oppspill, men en storvokst forsvarer skjermet ballen inn til keeper. På vei ut igjen ga forsvareren dultet forsvareren bevisst borti Johannes, som dessverre svarte med å skubbe tilbake. Midtstopperen turte ikke helt å fullføre filmingen sin, men fallforsøket var i alle fall nok til å tiltrekke seg dommerens oppmerksomhet. Johannes pådro seg dermed sitt andre gule kort, og etter at dommeren til slutt husket at han hadde ett fra før, fikk han naturlig nok det røde. Provokatøren som startet det hele, fikk ingenting, for dommeren bare flirte og sa at det var unødvendig å gi gult til begge. Akkurat som at det var unødvendig av Johannes å dytte tilbake.

Vi ga ikke opp, og i undertall fortsatte vi sluttspurten vår. Driv kom på et par farlige kontringer, men Nordby og co og en våken Mats Felix ryddet opp.

Et par cornere var det nærmeste vi kom, og kampen endte dermed 2-2.

De fire fremmøtte Korsfarerne holdt likevel humøret oppe, og de kåret Carsten, eller Torstein, som de kaller ham, til dagens Korsvoll-gutt.

Selv om det var en nedbrutt gjeng som møttes i garderoben etter kampen, må vi ikke glemme alt det positive. Første omgang var meget velspilt, og vi kom tilbake og fikk ett poeng.

Etter kampen ble det likevel et kort spillermøte i garderoben.

Her er et kort referat og retningslinjer for hvordan vi vil og skal ha det i fremtiden, den første tordentalen på fire år.:


Bytter: Enkelte hevdet at vi ofte byttet oss ut av kamper som den mot Driv. Det er helt feil. Svarteboka sitter med tall og fakte som motbeviser dette. I akkurat denne kampen fungerte byttene bedre enn i mange tidligere kamper, og vi kunne sette inn solide spillere som Peder, Omtvedt og Carsten utover i andre omgang. Det er en styrke å ha så gode kort i bakhånd mot slutten av tette oppgjør.

I tillegg er det fortsatt slik at flere tar det for gitt at de skal få spille 90 minutter selv om ikke har vært på én trening i hele år. Rettferdig? Neppe, for flere spillere møter på hver eneste trening, og til tross for at de kanskje ikke er blant de antatt beste ferdighetsmessig, gjør de seg fortjent til mer enn bare 20 minutters spilletid. Slikt så vi nok av i fjor, og det er vi forhåpentlig ferdig med for godt.

Vi vil likevel fortsette å etterstrebe det vi så mot Driv – gradvise omrokkeringer, der byttene kommer enkeltvis eller parvis, ikke fem stykker på en gang.
Vi har et A- og et B-lag hvor det er praksisen. Det er fortsatt lov til å søke lykken der.

C-laget skal nemlig være et lag der vi spiller fotball sammen som kamerater, og hvor alle har det gøy. Alle skal få være med, og vi skal tape og vinne med samme sinn under mottoet ”Høy innsats og godt humør”.



Surmuling og irritasjon: Engasjement er viktig i fotball, men av og til kan det gå for langt, og det røde kortet mot Driv var meget unødvendig.

I flere kamper i det siste har vi dessverre hisset oss opp over dommeren og enkle provokasjoner fra motstanderne, som siden har kunnet profittere på at vi glemmer å fokusere på spillet vårt.

Etter hvert irriterer vi oss også over lagkamerater og byttene som blir foretatt, men det viktigste hver og en kan gjøre er å gå i seg selv og tenke over hvorfor vi egentlig spiller fotball.

Vi kan ikke la det bli ampert i hver eneste kamp, for det er sånn vi mister poengene våre.

Den største feilen i kampen mot Driv var det øyeblikket hvor vi lot irritasjonen ta overhånd. Over halvparten av laget, samt mange av innbytterne, hadde helt feil fokus, og det resulterte altså i den unødvendige utvisningen. Nå må det bli slutt på dette.

C-laget skal nemlig være et lag der vi spiller fotball sammen som kamerater, og hvor alle har det gøy. Alle skal få være med, og vi skal tape og vinne med samme sinn under mottoet ”Høy innsats og godt humør”.



Ambisjoner og innstilling: Flere har sett det før, og det skjedde igjen mot Driv. Etter at vi slipper inn mål er det flere som glemmer alt vi har planlagt, og vi slutter å trille ball. Mange resignerer helt og reduseres til tafatte spillere som gjør såkalte juniorfeil. Enten blir det upresise langpasninger, eller så forsøker folk å gå alene over hele banen. Det er tullete.

Ambisjonene våre er som i de foregående sesongene selvsagt å vinne mest mulig, men det viktigste er å ha det gøy. Gøy! Det er ikke noe galt i å slippe inn mål, for da gjelder det bare å score ett eller to til. Ingenting er vel bedre enn det?

De som lever i troen om at vi er uovervinnelige, burde snart se seg selv i speilet. Det er ikke gått en sesong uten at vi har tapt flere kamper, men enkelte har kanskje blitt blendet av gullmedaljene og opprykkene.

Det gjør ingenting om slipper inn to eller hundre mål resten av sesongen, eller om vi taper to, tre, eller ti kamper til, så lenge vi ikke taper dem på den måten vi gjør nå. Det er en grunn til at mottoet vårt er ”Høy innsats og godt humør”.

Mats Felix sa selv etter Driv-kampen at det er i motgang man blir bedre og sterkere, og bare se hvordan han selv hevet seg etter kampen mot Langhus 2.

Vi må bli flinkere til å holde den gode stemningen oppe. Det betyr positive kommentarer fremfor negative, og om vi slipper inn mål, eller om noen gjør en feil, må kapteinen og sentrale spillere komme med oppmuntrende ord.

C-laget skal nemlig være et lag der vi spiller fotball sammen som kamerater, og hvor alle har det gøy. Alle skal få være med, og vi skal tape og vinne med samme sinn under mottoet ”Høy innsats og godt humør”.

Heia Korsvoll C!