Innbyttere: M. Falch, A. Lausund, P. Nævestad, M. Olsen og                   A. Omtvedt.

Korsvoll (4-4-2):

På tribunene kokte det allerede før kampen. Vi fikk endelig liv i lydanlegget, og de rekordmange Korsfarerne, rundt ti-femten i tallet, sang med til Korsvoll C Anthem, eller Kongeblå, som den også er kjent som. Totalt var det nærmere 50 tilskuere denne onsdagen. Halvparten Korsfarere og Korsvoll-supportere, halvparten Fire Lys-supportere.

Fire Lys er et navn som gir assosiasjoner til adventstiden, men gultrøyene og fansen deres fronter noe helt annet enn lysestaker og stearin. Laget er dannet for og av kurdere i Norge, og navnet viser til at kurderne som lever spredt rundt i fire forskjellige land i Midtøsten, kjemper for å få sitt eget land. Ikke rart 25-30 av dem satte seg i bilen sin og kjørte til Korsvollbanen for å se landslaget sitt spille.

Ryktene ville ha det til at kveldens motstandere var et klokt og velspillende lag. Dette fikk vi bevist tidlig i kampen, da spilte seg fint frem i banen og fyrte av fra distanse. Mesterhjernen var den skjeggete kapteinen med drakt nummer åtte. Han fikk mye spillerom i åpningen, og løsningen ble å trekke ned en spiss. Det fungerte bare sånn høvelig bra først, men bedret seg betraktelig utover i matchen.

Korsfarerne sang motet tilbake i oss. De skrek og heiet av full hals, og de fikk i tillegg æren av å posere for VGs journalist, som var på plass for å lage reportasje om dem.

Etter at spissparet Kjelstrup og Jansen begge hadde fått et par gode stikkere, gikk Fire Lys i angrep, og fra skrått hold ved 16-meteren smalt en av kantene deres ballen over i motsatt hjørne til 1-0. 20 minutter var spilt, og vi måtte nok en gang jage motstandernes ledelse på eget gress.

Åtte minutter senere kom en av de mest absurde og hårreisende dommeravgjørelsene på Korsvollbanen gjennom tidene. Johannes kom for sent inn i en takling, men Fire Lys beholdt ballen og fikk sendt av gårde et ufarlig langskudd. Mats Felix fomlet så vidt, men passet på å fange den i fast grep godt utenfor streken. Dommeren, som ikke akkurat var optimalt plassert oppe ved midtbanen, nølte en stund, før han blåste. Frispark, ja vel, kanskje litt pussig når han først ga fordel, men ok. Men nei da, dommeren blåste for mål. Selv ikke Fire Lys skjønte hva som skjedde, ballen krysset da vitterlig aldri linja. Johannes fikk i tillegg gult kort for taklingen, mens en sjokkert Mats Felix, som hadde passet på å holde ballen i ro der han reddet den, slik at dommeren kunne kontrollert det hele, slik han burde ha gjort, stormet over halve banen for å si det han mente om avgjørelsen. Protestene ble ikke hørt, også Mats fikk se det gule, og dermed lå vi plutselig under 0-2.

Ett minutt etter skandalemålet bet vi oss fast på Fire Lys' halvdel og vant et frispark. Ola Jansen dro til direkte, og det ikke veldig godt plasserte skuddet suste inn over hodet på en lamslått keeper. 1-2! En utrolig viktig scoring fra superspissen!

Resten av omgangen bølget spillet frem og tilbake, men det var en kjensgjerning at de færreste var veldig våte i luggen etter 45 spilte minutter. Vi hadde mye å gå på. Intensiteten måtte opp flere hakk, bevegelsen måtte bli bedre, og vi måtte fortsette å trille ball, samtidig som bortelagets åtter måtte forbli mannsmarkert mest mulig.

Vi fikk uttelling så å si med en gang. I det 49. minutt ble vi tildelt et nytt frispark fra 20 meters hold, og denne gangen var det Poppes tur til å skyte. Fra forrige frispark visste vi godt at høye skudd var målvaktens akilleshæl, og da Poppe fikk ballen over muren, var det ingen overraskelse at den seilte inn i nettet over hodet på keeperen. 2-2! For en opphenting!

Vi løp og løp og ga alt i andre omgang, men fikk likevel problemer mot ballsikre og plasseringssterke motstandere. Fire Lys skjøt mye, men en opplagt Mats Felix hentet frem den ene klasseredningen etter den andre. Aggresjonen fra første omgang gjorde at han ville prestere, og enkelte av tigersprangene hans var rett og slett fantastiske. Den ene ballen han måtte se passere gikk i tverrliggeren.

I den andre enden av banen stoppet det ofte litt opp for oss. Det ble gjerne noe upresist, samtidig som innleggene eller stikkpasningene flere ganger kom etter at bevegelsen var stoppet. Et par langskudd bød på enkelte farligheter, mens en god corner fra Magnus Olsen nesten ble satt i mål av Ola.

Så skjedde det igjen. Det hadde vært mange tøffe dueller i kampen, og også Omtvedt hadde fått gult kort da vi ni minutter før slutt fikk se nok en matchavgjørende feil fra dommeren. Som sistemann var Christer nødt til å klippe ned en Fire Lys-spiller på vei gjennom, og selv om forseelsen skjedde utenfor feltet, blåste dommeren straffe. Ettersom han siden hadde lyst til å vise ut Amund, ble det klart at det var hendelsen der Amund løp opp angriperen inne i feltet dommeren ville dømme på, ikke Christers takling.

Sistnevnte ga derfor beskjed om at det var han som taklet, og det var greit for dommeren, som dermed ga den ærlige høyrebacken det røde kortet. Men straffesparket ville han ikke endre på – skandaløst!

Mats Felix var etter det harde skuddet, men Fire Lys' kaptein var så treffsikker at han klarte å skru ballen akkurat nok til at den fant veien til nettet. 2-3.

Vi la om til 3-3-3 og kastet alle mann fremover. Peder og Poppe prøvde seg fra distanse, mens Mathias ikke skjøt hardt nok da et godt løp sendte ham forbi forsvaret. Vi viste styrke i denne perioden, da vi både vant flere dueller, samtidig som vi også bevegde oss klokt og lot ballen gjøre mye av jobben.

I det 91. minutt fikk vi frispark ved midtbanen og lønn for strevet. Mats Felix moste ballen opp. Carsten stusset den videre, og Mathias kjempet den videre til Poppe, som banket inn utligningen vår! 3-3! Den lykkelige målscoreren kastet seg i armene på overlykkelige Korsfarere og lagkamerater. Et utrolig comeback var fullbyrdet.

Vi ville vinne denne kampen, så vi fortsatte å angripe. Ola dro seg inn i feltet i det 94. minutt, men ble holdt igjen av desperate forsvarere. Et soleklart straffespark.

Vi var på overtid av overtiden, og Carsten gjorde seg klar for å ta kampens siste spark på ballen. Dessverre var gikk det løse forsøket hans midt i mål og rett på keeperen. Dommeren blåste av, og vi endte dermed opp med ett poeng.

Vi var veldig nær tre poeng i dag, men da det fjerde og avgjørende lyset skulle blåses ut, sviktet vi. Like fullt, da vi takket fansen til tonene fra Kongeblå, var det umulig å være misfornøyd. Fire Lys overrasket oss med det gode spillet sitt, og selv om to av målene deres aldri skulle endt opp i målprotokollen, var de såpass dyktige at de fortjente minst ett poeng.

Helgens festligheter ga resultater i form av at vi spilte og opptrådte enda mer som et lag, samtidig som vi viste stor vinnervilje og god moral. Vi må dessuten ikke glemme at flere spilte i uvante posisjoner, men gjorde jobben. Forsvaret bestod så å si utelukkende av spillere som helst vil spille på midtbanen, men samtlige gjorde en kjempejobb. De som spilte på midtbanen løp og kjempet fra start til mål, mens spissene viste god fightervilje og tilbakela mange kilometer i jobben som førsteforsvarere og som konstante trusler for Fire Lys' forsvar. Kort oppsummert beviste vi nok en gang at høy innsats og godt humør er helt essensielt om man skal lykkes på fotballbanen.

Tar vi med oss dette, samt det faktum at vi har en stadig voksende skare av enestående supportere og et lydanlegg som fungerer, kan resten av sesongen bare bli enda morsommere!