Innbyttere: C Bohlin og A. Kjelstrup.

Korsvoll (4-4-2):

Bortekamper har vært synonymt med solide resultater i år. Før årets nest-siste seriekamp var det kun serievinnerne Hasle-Løren 2 (0-5) og svake Fjellstrand (1-1) som hadde tatt poeng fra oss på bortebane, og Hasleb var siste hinder i jakten på en nærmest plettfri rekke med sterke kamper på fremmed gress. Vi har imponert ekstra mye på gress i høst, og ettersom Hasleb-kampen gikk på Ekeberg 26, hadde vi tro på en ny trepoenger, noe som ville gi oss et overtak i kampen om bronsemedaljene. Tap eller uavgjort ville bety at tredjeplassen ville gå til nettopp Hasleb.

 

 

Vi startet best på den våte og høsttunge skråningen, som sannsynligvis var uklippet siden sommerens Norway Cup. Vi manglet nok litt fart fremme i angrepet, men Martin Nistad og Andreas Kjelstrup jaget alle baller i starten av kampen, og lange utspill fra Gunnar Sjølie ble en umiddelbar trussel, der også Christian Poppe og Eirik Tarberg fikk muligheten til å komme på dype løp bakfra. Samtidig fikk Rune Østerhus mye rom på høyrekanten, og han hadde flere fine raid i første halvdel av første omgang. Dette førte til flere gode skuddforsøk, som når keeper spilte ballen rett i beina på Rune, som dessverre skjøt utenfor da han prøvde å lure keeper med et frekt skudd i stedet for å bruke innsiden.

To minutter senere kjempet Kjelstrup en sprettball forbi keeper, men vinkelen ble for spiss, og han banket ballen i krysstverrliggeren og ut. Tarberg, Poppe og nye forsøk fra Rune gikk alle utenfor og over veien. Litt mer presisjon i både skudd og gjennomspill, så hadde vi kunnet lede med både to og tre mål etter 20 minutters spill.

I forsvaret gikk alt på skinner. Kaptein Amund Rognmo førte an, mens raske Ole-Vidar Jensen tok seg av løpeduellene. Backene Johannes Blåsternes og Håkon Bånerud ga alt i nærkampene, og sistnevnte spilte seg veldig opp etter et par svake avleveringer det første kvarteret. Hjemmelagets første helhjertede forsøk offensivt endte med et offsideløp, og det var først i det 26. minutt at de kom til noe som minnet om en sjanse. En fin stikkball sendte spissen deres alene igjennom, men Ole-Vidar løp opp spilleren og taklet ham, før han tok ballen. Amund var også involvert i duellen, så gult kort på en ellers meget dyktig Ole-Vidar var helt ok. Det påfølgende frisparket ble blåst over mål.

 

 

To minutter senere gled først en klarering av foten til Johannes, før vi kom på etterskudd i midten, slik at hjemmelaget kunne sette inn 1-0 fra distanse. Veldig bittert, og også ufortjent på dette tidspunktet i kampen.

I det 36. minutt måtte Ole-Vidar forlate banen etter at han tråkket over, en skikkelig nedtur. Frem mot pause opprettholdt Hasleb et visst press, men forsvaret og Gunnar tettet igjen.

Kampen var på ingen måte kjørt, men vi slet med spesielt to ting. Hasleb spilte ut midtbanen vår ved å ikke spille der. I stedet sendte de ballen hardt og flatt rett gjennom midtbaneleddet, slik at Tarberg og Poppe sjelden rakk å komme opp i situasjonene der ballen var. Samtidig var vi usedvanlig tamme i duellspillet, og det var flere rumper enn hoder som noe motvillig latet som om de gikk inn for å vinne duellene og andreballene. Noen hederlige unntak var det selvsagt, men samlet sett er det ingen tvil om at vi må bli tøffere.

Når så Hasleb fikk 2-0 i det 54. minutt på et innlegg der fire forsvarere lot én angriper stå umarkert i feltet, så det ut til at flere mistet motet. Vi gikk inn i en tung periode av kampen, og det var ikke før svarttrøyene fikk 3-0 etter et nytt balltap av våre spillere at vi begynte å skape sjanser igjen.

I en offensiv 4-3-3-formasjon tok Tarberg tak som eneste mann sentralt på midten, mens Poppe ble flyttet opp. Johannes, Marius Andersson og Tarberg hadde alle hvert sitt mislykkede langskudd, mens en upresset Poppe sleivet et innlegg rett inn til keeper, og ikke til en udekket Martin som var alene i feltet. Vi hadde dessuten et par nesten-alene-med-keeper-muligheter, men verken Poppe eller Johannes hadde hellet på sin side.

I det 85. minutt var det ping-pong i feltet vårt, og da ingen gikk inn i kampen om ballen, kunne vertene enkelt sette inn 4-0.

Et kjedelig tap, men like fullt bare det andre akseptable tapet i år. Bortsett fra i den nevnte åpningskampen burde og kunne alle tapene vært unngått. De fleste av dem har vi vært best både ferdighetsmessig og i kampen, i dag var vi bedre enn motstanderne i til sammen 45 minutter, men når vi ikke scoret, og de gjorde det, vant de initiativet i matchen.

Rune Østerhus var for øvrig dagens bestemann i blått.

Det var ikke noe morsomt å tape mot Hasleb, et lag vi føler vi kunne slått, som i vår. Vi kan glemme bronsen, og heller fokusere på den hyggelige fjerdeplassen vi har spilt oss til. Nå gjelder det bare å trå til mot Turk Genclik i siste serierunde om én uke for å gi fansen en verdig avslutning på en sesong hvor ikke alt har gått veien.