Innbyttere: M. Falch, T. Johansen, A. Lausund, E. Liljeblad,
                  F. Løland og M. Olsen.

Korsvoll (4-4-2):

Borte bra, men hjemme best, pleier folk å si. Slik har det ikke vært for oss i første halvdel av seriespillet. To uavgjorte og ett tap var fasiten på eget gress foran onsdagens kamp mot Hasleb, og dette var faktisk siste mulighet til å sikre tre hjemmepoeng foran Korsfarerne før serien snur etter neste ukes bortekamp mot Turk Genclik.

Men den magre poengfangsten til tross, optimismen rådet etter søndagens målrike internkamp, der angrepsviljen endelig kom tilbake. Tidligere i uken ble det dessuten fattet et styrevedtak om at Spielführer Eirik Tarberg primært skal brukes på midtbanen fremover, og alt så lyst ut, det til tross for at vi skulle møte tredjeplasserte Hasleb, et lag som kun hadde tapt én av sesongens syv første matcher. Så kom avbudene.

Rapportene fra sykestuen viste at Amund og Ole må tilbringe sommeren på krykker, mens Omtvedt, Johannes, Jokke Lund og reserve Pelle Bamle alle måtte takke nei til kamp av ulike årsaker. Det gjorde at det var tynt med alternativer både sentralt på midten og i forsvaret, men duoen Falch og Christophersen stod på sitt; Tarberg tok plass på midten, mens midtbanespillerne Nordby og Håkon måtte ned i forsvaret.

Samtidig ble Tommy og Løland hanket inn i siste liten, noe som gjorde at vi fikk en velfylt benk med flere gode reserver.

Kampen startet bra, og selv om Hasleb i hvert fall så meget gode ut i sine rødbroderte og tettsittende svarte trøyer, tilrev vi oss initiativet i kampen etter at de først hadde fått lov til å sende et skudd i nettveggen.

Amund hadde så vidt rukket å rigge opp lydanlegget ved speakerbua da vi gikk opp til 1-0; akkurat i tide til å spille den lånte målfanfaren fra innebandygruppens legendariske Korsvoll-låt.

I det 6. minutt gikk nemlig Marius på et helhjertet løp ute på venstresiden. Han ga seg aldri, men kjempet til seg ballen i feltet. Kula fant veien til en våken Ola Jansen, som ikke hadde noen problemer med å sende oss i føringen. Virkelig stå-på-vilje og målteft fra begge to!

Vi senket skuldrene og lot ballen gå fra mann til mann. Pasningsspillet satt meget godt, vi jobbet for hverandre, og vi fulgte mottoet vårt om høy innsats og godt humør. Fantastisk!

Etter to ålreite forsøk fra spissene Jansen og Kjelstrup var det duket for mer scoringsjubel i det 17. minutt. Eirik driblet ute på kanten, før et lavt innlegg nådde Carsten, som fra bakre stolpe klinket inn 2-0!

Korsfarerne og Minikorsfarerne, som blant annet var på plass for å heie frem treneren sin, den alltid like energiske Magnus Olsen, hoppet opp og ned av glede. Vi var i føringen, men ville det holde helt inn?

 

Bildet: Mats Felix stilte i sin nye keeperdrakt i dag, men han ble ikke satt på de helt store prøvene. På tribunen ser vi Korsfarerne og Minikorsfarerne.

Det hadde regnet stort sett hele dagen da vi entret banen, men det var nesten så man skulle tro at det var det glødende spillet vårt, og ikke solen, som fortrengte uværet. Vi fortsatte å spille strålende fotball ut omgangen. Marius var for eksempel uselvisk da han ga ballen til Kjelstrup, mens Carsten hadde flere supre raid fra høyrekanten, men mål ble det ikke. Parallelt med dette forsvarte vi oss også godt. Anført av Tarberg gjorde midtbanen og spissene en god jobb som førsteforsvarere, mens Nordby var kongen av forsvarsrekka, der også Bernt og Christer var tilbake. Sistnevnte returnerte fra karantenen han måtte sone etter det røde kortet han fikk mot Fire Lys.

Dommeren gjorde en grei jobb, han var faktisk blant de bedre vi har hatt i år, selv om han i likhet med alle andre på banen ikke var feilfri. Det var gøy å se at det var frustrerte Hasleb-spillere som hisset seg mest opp over de feilaktige avgjørelsene hans, for vi har nok selv tapt et par poeng på å bruke energi på dommeren i enkelte kamper tidligere i år. I dag var vi derimot meget disiplinerte.

Selv ikke da dommeren ga beskjed i pausen om at han ville gi bortelaget seieren (!) om de ikke fylte ut dommerkortet øyeblikkelig, mistet vi besinnelsen. Nå skal det sies at vi var sent ute med å gi fra oss dommerkortet, men dommeren ga faktisk beskjed om at dette var greit og at det hele kunne vente. Nok om det, vi var 45 minutter unna årets første trepoenger på Korsvollbanen.

Andre omgang tok opp tråden fra første omgang. Vi angrep mye og elegant, og kort tid etter hvilen kom et av kveldens vakreste angrep. Kjelstrup mottok et fint oppspill, før han vendte opp og satte opp innbytter Andreas Lausund, som skar fint inn fra venstresiden. Med is i magen og et overblikk som kunne gitt ham en plass i VM, slo han inn i feltet til Mathias, som skulle til å skyte da sisteforsvareren snublet. En liten dragning og et velplassert høyrebeinsskudd senere lå ballen i venstre hjørne. Spissens 50. scoring for C-laget – i det 50. minutt! 3-0!

Det så ut til å gå mot en komfortabel seier, men bare to minutter etter vår tredje scoring var Espen uheldig ute på høyrebacken. Lagets yngstemann viste også i dag god duellstyrke og stor fremgang, men da han ikke klarte å klarere ballen i det 52. minutt stjal en angriper ballen, og like etter lå den bak en sjanseløs Mats Felix.

De fæle minnene fra blant annet forrige ukes kamp mot Fjellstrand, der vi mistet en sikker ledelse på overtid, begynte å innhente oss og fortrenge konsentrasjonen og godspillet. En liten periode slo vi mye langt og planløst, og vi glemte å spille ball.

Etter hvert kom vi inn i den fine rytmen igjen. Løland hadde et nydelig gjennomspill til Mathias, som bommet grovt da han tråkket i hullet ved straffemerket. Også Kjelstrup, Lausund og Marius kom på gode gjennomløp mot slutten av matchen, mens Carsten var én centimeter for kort til å møte en perfekt slått corner med hodet. Det var til slutt Løland som fikk den beste muligheten til å punktere kampen. En gedigen dobbeltsjanse startet med at lobben hans ble slått unna, før han på hel volley dunket returen like over krysset.

I stedet fikk Hasleb sjansen til å komme tilbake. Et innlegg fra høyre traff en Hasleb-spiss, som via Tommy reduserte til 3-2. Men det ble ikke mer enn et trøstemål, selv om vi rotet litt på slutten også. To farlige frispark ble mesterlig reddet av Mats Felix, som var sikker de gangene han ble satt på prøve i sin nye keeperdrakt.

Vi mistet litt av den offensive brodden etter at Tarberg gikk ned i forsvaret, men like før slutt tok Poppe ansvar. Han ble brutalt klippet ned på vei inn i Haslebs felt, men dommeren vinket det hele videre. Helt håpløst, og Poppe kunne ikke unngå å reagere, noe som førte til et gult kort – vårt andre for dagen. 30 år gamle Magnus Olsen fikk nemlig sitt første gule kort i seniorkarrieren litt tidligere i omgangen for det som så ut som en helt grei takling.

Det ble dramatisk på overtid, og neglebitende Korsfarere var først vitne til at Tarberg måtte ut med krampe, før dommeren lot det gå over fem minutter før han valgte å blåse av. 3-2! Så ble poengene endelig værende på Korsvollbanen!

 

Bildet: Tarberg mottar klemmer og gratulasjoner fra Korsfarerne etter at de kåret ham til banens bestemann.

Nevnte Eirik Tarberg ble ikke overraskende kåret til banens bestemann av Korsfarerne. Den ballsikre og kloke midtbanegeneralen er både god til å vinne og distribuere ballen, kvaliteter som kommer mer til syne når han spiller midtbane. Turbo-Tarberg har vært banens gigant i samtlige tre kamper i juni. Det blir umåtelig spennende å følge ham fremover!

Også Erik Nordby fortjener skryt for innsatsen sin i dag. Motvillig gjennomførte han en kjempekamp som midtstopper. Flere ganger brøt han spillet før Hasleb fikk løsnet skudd, og på hodet var han uslåelig. Forbilledlig av Nordby, som også var mannen som manet oss til kamp og snakket oss tilbake på rett spor da vi var i ferd med å surre det til på 3-1.

Om én uke møter vi Turk Genclik, et lag som har slitt voldsomt til nå, men som aldri gir seg uten kamp. Etter denne kampen er serien halvspilt, det er med andre ord den siste matchen før vi går løs på returoppgjørene. Vi har ikke tapt på seks kamper, og Korsfarerne ser nok mer enn gjerne at vi forlenger den rekken. Seieren over Hasleb førte oss nemlig tre poeng nærmere tredjeplassen bak suverene Langhus 2 og Hasle-Løren 2. Vi har nå fire poeng opp til nettopp Hasleb på tredje, samtidig som vi bare er ett bak Fire Lys.

I dag var det virkelig morsomt å være Korsvoll-gutt! Moralen var upåklagelig, stemningen var veldig bra, både på og utenfor banen, ikke minst takket være DJ Rognmo i speakerbua, samtidig som supporten og spillet nådde nye høyder.

Nå må vi bygge videre på denne flotte seieren. Vi har lenge trodd, og nesten vist, at vi kan slå alle lagene i serien, og i dag fikk vi tidvis ut det fulle og hele potensialet vårt. Tenk når vi klarer det over tid og i hver eneste kamp! Viktigst av alt – det er gøy å spille fotball. Fremtiden ser unektelig lys ut.

 

 

Bildene: Over: Jubel og glede på Impotensen. Under: Glade seierherrer - fra venstre Mats Felix, Kjelstrup og Marius.