Akkurat som folk flest trenger en myk madrass å sove på, foretrekker de fleste lag å få en myk start på seriespillet. Å møte Hasle-Løren 2, et lag som har tapt én kamp på to år, og som aldri burde vært trukket i vår pulje, klokken 17 på en hverdag kunne på ingen måte kalles en myk start. Men vi rakk frem i tide, og tjueto spente korsvollføtter entret banen – klare for å debutere i 6. divisjon.

 

Bildet: Spente gutter også på benken. Dette var for øvrig Espen Liljeblads (t.v.) offisielle seniordebut. Til høyre sitter Andreas Kjelstrup.

Planen var derfor å gå ut i en defensiv 4-2-3-1-formasjon, der vi skulle styre alt som skjedde på egen banehalvdel. Fireren bak skulle ligge som vanlig, mens duoen foran skulle fungere som et skjold. De tre på midten skulle etter planen være terriere og jage motstanderne i samlet flokk. Med en slik taktikk var tanken at hjemmelaget etter hvert ville bli utålmodige og ta flere sjanser i spillet sitt, noe som ville åpne for at vi kunne slå til med raske overganger opp mot hurtige Ola på topp.

Vi startet bra. Hasle-Løren 2 prøvde seg i starten, men vi tvang dem til å trille mye ball. Amund fikk etter hvert relativt god kontroll på den kvikke venstrekanten deres, mens midtbanespillerne våre flere ganger fikk stresset de rødkledde til å gjøre feil. Vi vant et par frispark og flere innkast høyt oppe i banen, og fra sidelinjen begynte Korsfarerne, benken og trenerteamet å øyne konturene av en taktisk 1-0-seier.

Hasle-Løren hadde riktignok et par gedigne muligheter de første ti minuttene, men Tarberg og gjengen ofret alt i duellene, og Mats kom seg ut i full strekk og fikk slått et hardt skudd ut til corner.

Da kvarteret var spilt, var det tydelig at selvtilliten vår hadde vokst ute på banen. Carsten driblet seg elegant nedover høyrekanten opptil flere ganger, og med litt hell i den siste dragningen ville han hatt fri bane mot mål. Ola og Johannes hadde et par nesten-sjanser, men det var først da vi ble tildelt et frispark like utenfor 16-meteren at vi virkelig trodde at vi skulle ta ledelsen.

Poppe la ballen på plass. Alt som trengtes var et velplassert skudd over muren og ned i høyre hjørne.

 

Bildene over og under: Poppes frispark.

 

Dessverre gikk ballen rett i muren, og så begynte formasjonen vår å falle sammen. Trioen på midten ble splittet, og avstanden mellom dem gjorde at det ble lettere for Hasle-Løren 2 å spille seg oppover i banen. Trioen rakk aldri hjem samtidig, og tomannsskjoldet vårt måtte ta mer av støyten. De rakk derfor heller aldri opp når vi angrep – noe som uansett ikke var lett, ettersom ni av ti baller bakfra ble dunket opp mot en enslig spiss. Dermed ble det omtrent 50 meter mellom hver midtbanespiller og et økt press fra hjemmelaget, noe som var veldig leit. Vi hadde spilt disiplinert, men så kan det virke som om vi ble for ivrige etter å angripe fordi vi spilte jevnt med Hasle-Løren 2. Slike taktiske blundere straffer seg, og i det 22. minutt snappet hjemmelaget opp en svak støttepasning fra Carsten. De kontret, og så stod det 1-0 på resultattavla.

Resten av omgangen ble det veldig mange returløp, og veldig få sjanser. Vi la om til en ren 4-5-1-formasjon, men det hjalp ikke stort. Åtte minutter før pause økte Hasle-Løren 2 til 2-0 etter at Omtvedt bommet på ballen og forsvaret åpnet seg.

 

Bildet: Et av mange returløp i løpet av første omgang.

Nå måtte vi ha mål, og i pausen gikk vi over til vår vanlige 4-4-2-oppstilling. De ti første minuttene av andre omgang hadde vi kampen i våre hender, og Poppe hadde til og med et stolpeskudd. I stedet for 2-1, ble det dessverre 3-0 minuttet senere.

Så kom vinden, regnet og snøen, og den siste halvtimen ble egentlig bare en ufyselig affære. Vi hadde tilløp til et par gode angrep, men i motvind på den forblåste Lørenbanen var det ikke lett å få til noe særlig. I det 74. minutt kom 4-0-scoringen. Hasle-Løren 2 rullet vakkert opp på sin venstreside, der de stort sett angrep hele kampen, før de fikk prikket inn 4-0 fra skrått hold.

Fire minutter før slutt ble det 5-0, da markeringen glapp totalt, og en Hasle-Løren 2-spiller helt upresset fikk heade ballen i mål.

Vi fikk dermed en skrekkelig dårlig start på seriespillet, men samtidig er det godt å bli ferdige med årets verste kamp allerede i første runde. Vi tapte mot et bedre lag, slik vi gjorde da vi møtte dem i KM både i 2008 (0-5) og 2009 (0-4), og Hasle-Løren 2 kan fort gå ubeseiret gjennom resten av seriespillet, ja, om man ser bort ifra kampen på Korsvollbanen da.

Nordby spilte for øvrig sin 50. kamp for C-laget i dag - vi gratulerer! Vi vil også takke Korsfarerne for at de stilte opp, uten deres support kunne det fort blitt enda flere baklengsmål.

Tap og vinn med samme sinn, sier man, og det var uansett godt å starte opp igjen. Det er fortsatt 51 poeng å spille om, og ser man på tabellen, er det ikke tvil – det kan bare gå en vei fremover!

Neste seriekamp er onsdag om én uke; hjemme mot Langhus 2 klokken 20.15.

Innbyttere: C. Bohlin, V. Enggrav, M. Falch, A. Kjelstrup og
                  E. Liljeblad.

Korsvoll (4-2-3-1):