Innbyttere: C. Bohlin, M. Falch og A. Omtvedt.

Korsvoll (4-4-2):

Vi lever i 2010, og nesten hele laget hadde tatt med seg gress- eller kunstgressko til kampen mot Oslo-Ørn. For alle byens baner hadde vel blitt oppgradert nå? Nei da, gamle Dælenenga lå der like matt og sliten som alltid. Selve banen er riktignok idyllisk plassert midt på Grünerløkka, der den er omkranset av gamle bygårder, fabrikker og høye trær. Men Dælenenga er samtidig en av landets eldste kunstgressbaner, og det er spilt minst en million kamper der siden banen ble bygget. Det lysegrønne teppet som ligger over betongen er like ruglete som veien trikken kjører på i sin ferd mot Birkelunden et innkast unna banen, og saltet som er strødd over det gjør ikke akkurat faren for brannsår mindre.

Skuffelsen var med andre ord stor da vi så at Dælenenga fortsatt var Dælenenga. Men etter å ha klaget fra oss på oppvarmingen, ble vi enige om å ikke klage mer, verken på dommer, medspillere, motspillere eller underlaget. Visst spretter ballen rart her, samtidig som det er umulig å skyte hardt her, men det er likt for begge lag. Og er det noe vi lærte i forrige kamp mot Driv, så er det at laget som fokuserer på kampen, har størst sjanse for å vinne.

 

 

Bildet: Andreas Kjelstrup fører ballen oppover.


Oslo-Ørn viste seg å være et klassisk 30-pluss-lag. Mens nystartede lag nå om dagen velger funky farger som oransje og svart, sverger Ørn-gutta fortsatt til sine gamle grønn- og svartstripede skjorter. En sjelden, dog artig kombinasjon.

Speiderrapportene ville ha det til at Oslo-Ørn var et aldrende lag som med vekslende hell forsøkte å trille ball, men utover i kampen måtte de i likhet med flere av de andre lagene i 6. divisjon ty til uinspirerte langpasninger og tøft duellspill og holding.

Selv stilte vi med en harmonisk 14-mannstropp, der forsvarere, midtbanespillere og angripere var jevnt fordelt. Solen varmet såpass godt at vi knapt trengte å varme opp, og det var en opplagt gjeng som begynte å angripe Oslo-Ørn allerede i åpningsminuttene.

Poppe og Nordby hadde stålkontroll på midtbanen, mens Andreas Løvstad etter to treninger på én uke endelig også var tilbake i midtforsvaret.

Vi hadde ballen mest den første halvtimen, og spillet var i og for seg helt greit. Ola Jansen fikk omgangens største sjanse, og også Marius Andersson hadde en frekk avslutning – dessverre uten uttelling. Det siste kvarteret før pause fikk vi i tillegg involvert kantene mer, og gode innlegg førte til et par cornere og enkelte gode opprullinger. Dessverre ødela vi mye for oss selv ved å dra ned tempoet i minuttene før hvilen.

Vi gikk dermed til pause med 0-0, etter en omgang der heller ikke Oslo-Ørn hadde produsert veldig mye. Omtvedt og Amund spilte den siste halvdelen sammen, og viste at de begge er i ferd med å modne som stoppere, og at denne kombinasjonen absolutt kan forsøkes igjen i fremtiden.

 

 

Bildet: Carsten Ekholt hadde nok en god kamp ute på høyresiden i kampen mot Oslo-Ørn.


I pausen var det ingen som klagde over underlaget, dommeren eller noe annet. Enkelte spillmessige faktorer måtte vi derimot rette på, som det å få opp tempoet, slå mer presise dødballer, og å trille enda mer ball.

Andre omgang startet friskt, og kun tre minutter etter pause fikk vi frispark ved det venstre hjørnet av 16-meteren. Dagens høyreback Ole kom over for å ta det, og med et skudd skudd satte han ballen over muren og ned i venstre hjørne. Keeperen fikk så vidt en hånd på ballen, men dette skuddet ville i mål, og de seks elleville Korsfarerne på tribunen, deriblant en Johannes Blåsternes i karantene, jublet ekstatisk for 1-0-ledelsen!

 

 

Bildet: Over: Denne gjengen skapte en utrolig fin ramme rundt kampen. Johannes Blåsternes (midten) koste seg på tribunene, men nå som karantenen er sonet, er han nok klar for å entre kunstgresset igjen om én uke. Under: Ole Olesen scoret på frispark like etter pause. Her slår han et frispark inn i feltet litt senere i kampen.

 

 

Oslo-Ørn skjerpet seg litt etter denne kalddusjen. De hadde flere ganske gode angrep, men det ble ikke veldig skummelt før det gjenstod ti minutter. Da hadde både Poppe, Mathias og Kjelstrup sløst bort enorme muligheter, og et uavgjortresultat ville vært utrolig surt. En gang snublet en motstander i en skulder-mot-skulder-duell mot Amund, men dommeren nøyde seg med det gule kortet, og Mats Felix reddet det påfølgende slappe frisparket enkelt.

Mats Felix var nemlig skikkelig på hugget i dag, og burvokteren slo til med flere imponerende redninger mot slutten av kampen.

Det gode keeperspillet gjorde til slutt at Mr. Hands knivet med Poppe om tittelen som dagens Korsvoll-gutt, men sistnevnte stakk av med prisen etter at han avgjorde kampen med sin scoring i det 89. minutt. Ole sentret til den løpssterke midtbanespilleren, som driblet seg forbi det som var av forsvarere for andre gang i kampen. Denne gangen traff han derimot mellom stengene, og overlykkelige fans stormet banen for å klemme helten sin.

 

 

Bildet: Matchvinner Poppe i fint driv oppover venstresiden i andre omgang.


Oslo-Ørn så ut til å gi opp, og ett minutt på overtid driblet Carsten seg gjennom forsvaret deres og satte inn sitt første seriemål for C-laget. Målet var bra, men feiringen var bedre. Slik robotdansing og andre sprell vil vi se mer av i fremtiden.

Med 3-0 sikret vi dermed en komfortabel borteseier. Vi holdt nullen, spilte temmelig bra i store deler av kampen, og hadde det i tillegg gøy – både på og utenfor banen. Solen smeltet vekk det siste av unødvendig aggresjon som var igjen etter forrige ukes tordentale, og nå er det bare å ta med seg denne positive opplevelsen inn mot helgens kick-off og de kommende seriekampene.

Dette var en real lagseier, som attpåtil gjorde at vi klatret opp til 5. plass på tabellen. Neste uke venter laget på 4. plass, Fire Lys, hjemme på Korsvollbanen. Dagens support var strålende, så møt onsdag om én uke og bli med i den stadig voksende supportergrupperingen vår. Avspark er klokken 20.15. Vel møtt!

 

Bildet: Oslo-Ørn vant veldig mange hodedueller, men her rager Nordby høyest på et frispark.