Innbyttere: C. Ekholt, E. Garnås og T. Johansen.

Korsvoll (4-4-2):

Kampen var ikke mer enn 20 sekunder gammel da debutant Rune Østerhus driblet seg forbi bortelagets venstreback og slo et flott innlegg inn i feltet. Dessverre rakk ingen frem til ballen, men det gode spillet fortsatte i ytterligere 20 minutter. Den småsyke FM-stjernen Adrian traff nesten perfekt på et frispark fra distanse, mens Rune skjøt i tverrliggeren fra 25 meters hold. Madla-gutten var flink til å komme i scoringsposisjon, men både han og Kjelstrup bommet da Johannes slo et godt innlegg midtveis i omgangen. Det så lovende ut, men så begynte Oslo-Ørn å dele ut albuer og harde taklinger.

Dommeren holdt merkelig nok kortene i lomma helt til Eirik Garnås, som kom rett fra lacrosse-try-out i Frognerparken, kom for sent inn i en takling, bare sekunder etter at han selv ble utsatt for en like stygg takling uten å få frispark. Kjedelige saker.

Da kampuret nærmet seg halvtimen satte Oslo-Ørns mest blodtørstige spiller, Legolas, inn en av mange hårreisende taklinger, denne gangen et godt stykke inne på vår halvdel. Dommeren valgte å gi oss fordel siden Adrian så vidt fikk en fot på den løse ballen, men bortelaget rappet den før vi fikk kontroll på ballen, og de kunne angripe i overtall. De rullet opp foran mål, og Espen Liljeblad, som gjorde comeback mellom stengene i Mats Felix' fravær, måtte kapitulere. 1-0 til Oslo-Ørn og gult kort til Legolas, som burde hatt minst ett gult kort fra før av, ettersom han blant annet hadde gitt Christer et slag i ansiktet.

Det hjalp ikke å klage, og vi forsøkte i stedet å spille oss inn i kampen igjen. Det hjalp ikke stort da Tommy kom inn på topp. Han la seg dypt i banen til tross for at arbeidsinstruksene ble gjentatt til det kjedsommelige på benken i forkant av innhoppet, og vi mistet dermed én av to oppspillspunkt.

Like før pause fikk vi likevel utligningen vår. Poppe, nå som spiss, tråklet seg forbi et par mann inne i feltet, før han tuppet ballen ned i høyre hjørne. 1-1 og laksefiskefeiring!

I den andre enden av banen greide Ole Vidar seg bra som midtstopper sammen med Adrian. Han var riktignok nær ved å score selvmål på overtid i første, men han kan likevel være noe å satse på i de neste kampene.

 

 

Bildet: Ole Vidar (t.h.) hadde en god kamp mot Oslo-Ørn. Og nei, bildet er ikke manipulert, Eirik Garnås (t.h.) er bare så stor.

Oslo-Ørn var utrolig flinke til å vinne både duellene og andreballene, akkurat som sist gang vi møtte dem. De kom på mange overganger, og de fikk en corner reddet på streken sekunder før hvilen. Nøkkelen til suksess de siste 45 minuttene lå i duellspillet. Vant vi duellene, ville vi vinne kampen.

Dessverre fikk vi det ikke til å stemme helt i andre omgang. Vi fikk ikke i gang Carsten, og det var nok feil å bruke Poppe som spiss, og ikke som midtbanespiller eller back, men han var tross alt det eneste hurtige og løpssterke alternativet vi hadde på spissplass i Jansen og Gilens fravær. Jacob Nordby fikk heller ikke ut sitt fulle potensial ute på kanten, og han burde kanskje spilt mer sentralt i banen, slik broren pleier å gjøre.

I det 66. minutt snek en langpasning seg gjennom forsvarsfireren vår, og Espen måtte hente nok en ball ut av nettet.

Elleve minutter senere kortsluttet Tommy helt, da han som bakerste mann, helt uten sikring, forsøkte å dra av en mann, mistet ballen, og lagde straffe. Espen var etter ballen, men skuddet var hardt, og dermed ledet de grønnsvarte 3-1!

Vi sendte alle mann i angrep, men nådde ikke frem i de avgjørende situasjonene, og dermed kunne Oslo-Ørn, fortsatt med elleve mann på banen (!), kontre inn nok et mål bak trebackslinja vår. Under feiringen viste de hva de egentlig er laget av, da de i en hoverende tone rakket ned på både oss og Korsfarerne gjennom stygge tilrop og fæle gester.

På overtid ble Poppe felt innenfor 16-meteren, og Candy King Kjelstrup fikk æren av sette inn et trøstemål helt på tampen. Nok en sikker straffescoring fra fansens favoritt!

Alt i alt var dette en nitrist affære. På sånne dager og mot sånne motstandere er det rett og slett ikke morsomt å spille fotball. Etter en flott start på høstsesongen kom vi virkelig ned på jorden igjen denne onsdagskvelden. Vi tapte terreng i kampen om medaljene, men det er fortsatt håp, samtidig som det er viktig å holde Fire Lys, som vi møter på onsdag, og nettopp Oslo-Ørn bak oss.

Neste kamp går på Ekeberg kl.18.30 mot Fire Lys, da må vi slå tilbake!