Innbyttere: E. Liljeblad, E. Nordby, C. Poppe og S. Sangnes.

Korsvoll (4-4-2):

Verken Tyrkia eller Norge klarte å kvalifisere seg for årets VM-sluttspill, så representanter fra de respektive nasjonene gjorde opp om æren og et imaginært trofé i det som ble en kamp med dramatikk og situasjoner verdig en VM-kamp.

Logistikkproblemer gjorde at kampen ikke kunne spilles på Soccer City i Johannesburg, så Stubberudmyra 1 fungerte for anledningen som fotballbane.

Turk Gencliks utespillere stilte i helhvitt, mens dommeren og keeperen deres hadde valgt henholdsvis grønt og svart. Vi var som vanlig kledd i blått.

 

Bildet: Norges VM-tropp poserer før kampen.

Kampen åpnet med et par lange gjennomspill opp mot angriperne våre, men vi knotet i oppoverbakken på vei mot mål, og da forsvaret vårt nølte med å takle da hjemmelaget kom på sin første visitt, gikk vertene noe overraskende opp til 1-0 på et hardt skudd.

Turk Genclik har samlet totalt fire poeng siden i fjor vår, og de to tilreisende Korsfarerne var klare på at dette var en kamp som skulle vinnes. Med oppmuntrende rop kom vi inn i en fin rytme, og sjansene kom på løpende bånd.

Først skjøt Mathias utenfor fra god posisjon, før en fin stikker ble slått frem mot Ola. Den raske spissen hadde normalt nådd ballen, men nå fikk vi de første tegnene både på at Turk Gencliks treige stoppere kompenserte for den manglende farten ved å bruke tjuvtriks og voldsomme skuldre mot skulder, samt at dommeren ikke hadde en utpreget sans for det vedtatte regelverket.

Carsten var meget livlig ute på høyrekanten i samtlige 90 minutter denne solrike ettermiddagen, og han fikk både testet skuddfoten og lagt inn i første omgang. Mathias fikk en tå på et av innleggene, noe som førte til den første av mange nytolkninger av offsideregelen.

 

Bildet: Carsten hadde nok en stor ute på høyrekanten mot Turk Genclik.

Turk Genclik ga oss mye rom på kantene, så det ble flere innlegg. Marius scoret med hodet for første gang i forrige internkamp, og han var ikke mer enn et par centimeter fra å score på en ny heading etter 20 minutters spill. Samme mann fikk dessuten to gode skuddmuligheter. Det ene kom fra for skrå vinkel og ble reddet, mens det andre, en volleysuser, strøk stolpen og gikk utenfor.

Turk Gencliks beste spiller var målvakten deres, mannen som sannsynligvis ene og alene er årsaken til at de ikke slipper inn stort mer enn ett til to mål i hver kamp.

Samtidig låste vi igjen bakover, der hjemvendte Sindre hadde erstattet Håkon i midtforsvaret. Den anvendelige spilleren spilte både rolig og enkelt i tospann med Omtvedt, samtidig som han vant samtlige hodedueller og også var med på å ta tak offensivt. Turk Genclik var likevel farlig nær nye scoringer etter to frispark, der de viste skuddbein av VM-format da de dro til fra over 30 meter og sendte ballen like utenfor krysset.

Tarberg var overalt og ledet an i motbakkeløpet opp mot mål. Vi fortsatte å dundre løs, men da vi ikke spilte med Jabulani, kunne vi ikke skylde på annet enn oss selv og tyrkernes habile keeper.

Det ble dramatikk tett opptil pause, da Johannes, som spilte en god kamp på midtbanen, støtte sammen med Turk Gencliks midtstopperkjempe i en hodeduell. Kjempen fikk et kutt over øyet og måtte forlate kampen, og etter et par minutters bandasjering kunne kampen fortsette.

 

Bildet: Mathias i kamp om ballen.

I andre omgang var det vår tur til å spille i nedoverbakke, noe vi ville utnytte ved at Mats Felix skulle slå langt hver gang mulighetene bød seg. Vi rakk å brenne et par sjanser, før Ola roet nervene våre da han utlignet til 1-1 etter et flott gjennomspill fra Carsten i det 54. minutt.

Bare åtte minutter senere var vi i føringen, etter at Carsten var først på sin egen retur etter et godt slått hjørnespark. 2-1!

Idet vi tok ledelsen, la samtidig dommeren om stilen. Nå skulle alle midler tas i bruk for å sikre hjemmelaget ett poeng! Dommeren så ut til å være god venn med flere av de hvitkledde; ikke bare klappet de ham på kinnet før kampen, de delte dessuten vann og pauseprat, samtidig som de fleste var på fornavn med hverandre. Men dommerne gjør feil også i VM, det er bare så leit at feilene blir proporsjonalt større jo lenger ned i systemet man kommer. Turk Genclik ble riktignok snytt for straffe da Espen klønet i feltet, men det var vel egentlig bare rettferdigheten som grep inn, akkurat slik den er i ferd med å gjøre i VM, der Frankrike er på vei ut fra mesterskapet de aldri skulle deltatt i.

Vel, i prøvde uansett å angripe for å punktere kampen, men det hele ble etter hvert ganske parodisk. Nordby, som kom rett fra sommeravslutning og inn på banen den siste halvtimen, ble feid vekk av to strake hender, men fikk ikke frispark. Tarberg tok sats og hoppet opp uten å bruke hendene, men ble avblåst for armbruk.

Turk Genclik ropte på offside hver gang farten ikke strakk til, og de fikk offside, selv den gangen Nordby slo inn til Mathias, som tok med seg ballen forbi bakerste forsvarer. En stikker fra Tarberg mot høyrekant Carsten ble avblåst for offside på Ola, som lå ute ved motsatt krittlinje. Senere skjøt samme Carsten via en forsvarer og ut til corner, men dommeren pekte på en Korsvoll-spiller som var fem meter unna situasjonen og følgelig ikke i nærheten av ballbanen, og dømte utspill fra mål.

Til tross for den tøysete dømmingen fortsatte vi å skape sjanser. Vi var dog ikke alltid like flinke til å tørre å spille langs bakken, men gode løp og igangsettinger, blant annet fra Tarberg og Poppe, førte til gode muligheter.

 

Bildet: Det var god stemning på sidelinjen gjennom hele kampen, både blant Korsfarerne og blant innbytterne og støtteapparatet, for anledningen bestående av en pizzaspisende Amund, en skadet Vegard og assistent-Terje.

Nordby smalt ballen i keeper, Poppe blåste den over, Mathias feilberegnet spretten, Ola skaffet corner, mens Tarberg ble felt. Innleggene fra siden traff ikke helt rent, og de gangene vi hadde folk i god scoringsposisjon var kommunikasjonen for dårlig, slik at ballen ikke nådde frem.

Turk Genclik var et tøft lag, men med unntak av kapteinen med det altfor store vinnerinstinktet var det en temmelig hyggelig gjeng. Vi fryktet at de skulle utligne helt på tampen og ta med seg et ufortjent poeng hjem, men det var tydelig at de var slitne, og forsvaret vårt hadde grei kontroll. Det var likevel greit å få inn sterke Håkon mot slutten, for med kraft og fysikk bidro han til å renske unna det som kom av lange oppspill. To minutter før slutt, etter et titalls brente og avblåste sjanser, satte dagens bestemann, Carsten, spikeren i kista. Høyrekanten driblet seg på tvers av 16-meteren og scoret sikkert.

Seieren var sikret, vi vant landskampen, og vi kunne forlate årets liksom-VM som seierherrer. Det kunne blitt tosifret, men forholdene lå som forklart tidligere ikke til rette for det.

Ni kamper er spilt og serien er dermed halvspilt. Vi har ikke tapt på syv kamper, og onsdagens trepoenger førte oss opp på fjerdeplass, to poeng bak tredjeplasserte Hasleb, ett foran Fire Lys. Det er hele ti poeng opp til Hasle-Løren 2, laget vi møter hjemme om én uke i siste kamp før ferien, men de siste kampenes suksess og spill har vist at vi kan slå alle lagene i denne puljen, ikke minst om vi får opp effektiviteten og tørr å spille vårt eget spill.

Tabellen etter halvspilt serie:

      

1. Hasle-Løren 2	8	1	0	42-6	25
2. Langhus 2	7	2	0	41-8	23
3. Hasleb	5	2	2	25-18	17
4. Korsvoll	4	3	2	19-18	15
5. Fire Lys	4	2	3	23-21	14
6. Nesodden 3	2	3	4	18-23	9
7. Driv	2	3	4	13-29	9
8. Fjellstrand	1	3	5	14-24	6
9. Oslo-Ørn	1	2	6	14-32	5
10. Turk Genclik	0	1	8	7-37	1