Innbyttere: E. Bengtson, E. Hopland og P. Nævestad.

Korsvoll (4-4-2):

 

 

Vinderen SF er et lag vi stadig har gleden av å møte til vennskapelige dyster på Korsvollbanen. Tirsdagens kamp var den sjette mot oransjetrøyene siden 2008, og før matchen hadde vi fortsatt til gode å tape mot våre naboer fra vest. Senest i april slo vi dem 2-1 etter scoringer av Garnås av venstrekant Andersson, og med 28 Korsvoll-bein som kriblet etter å spille ball igjen, hadde vi troen på en ny seier.

Vinderen SF skal møte Lyns A-lag i serien i høst, og som vi fikk erfare allerede i vår, har de forbedret seg kraftig siden vi massakrerte dem både i fjor og i 2008. Det forplikter å spille i samme avdeling som Lyn.

Kampen åpnet med mye lemping, nærkamper og pasninger preget av litt for mye strandliv og litt for lite løping. Heldigvis løp Erik Nordby intervaller underveis på sin interrail-turné i sommer, mens Olav Bengtson kommer rett fra militæret, og de to for anledningen best trente spillerne våre gjorde en solid innsats sentralt på midtbanen.

I forsvaret hadde vi en meget god firer, og Leiv helt bakerst viste som vanlig en offensiv innstilling og en fin evne til å sette i gang kort og tidlig. Problemet lå i den offensive biten av spillet. Vi fikk nesten ikke brukt kantene våre, og det ble som oftest to mot fire eller fem-situasjoner for angriperne våre.

 

 

Johannes hadde et par skudd og Nordby et slapt frispark, men ellers var det dårlig med sjanser. Storebror Bengtson kom inn på topp, men var akkurat for sent ute til å skli inn 1-0. Trondheimsstudenten med landets lengste innkast, Eivind Hopland, kom også inn midtveis i omgangen. I det 40. minutt ble han klippet ned innenfor 16-meteren, og vi fikk en ypperlig anledning til å ta ledelsen før pause. Eivind overlot ansvaret til Marius, som til tross for visse problemer med sine nye sko klinket ballen til venstre for keeper. 1-0! Tåsenveiens store sønns femte mål for året; en stor bragd av en spiller som totalt har scoret åtte mål på de seks siste sesongene!

 

 

 

              

 

 

 

 

 

 

Andre omgang ble mer spennende og severdig for de syv tilskuerne som nøt solnedgangen fra tribunene. Vinderen måtte frem for å score, samtidig som vi begynte å få skikk på kantspillet vårt. Peder fikk slått inn fra høyresiden flere ganger, samtidig som både Lausund og Marius fikk mye rom på venstresiden, der de også fikk mye støtte fra venstreback Leiv. Marius hadde to gode skuddforsøk, mens Lausund fikk én diger sjanse. Ballen ble spilt på tvers av feltet, men det var tydelig at det var lenge siden den kommende doktoren hadde spilt kamp, og han dro på seg to forsvarere før han rakk å skyte.

Om vi hadde tapt i dag, er det en spiller som ikke hadde sovet godt, eller forresten, godt sov han nok uansett ikke. Johannes nærmere ti sjanser da han fikk tillit på topp denne lune sommerkvelden, men i ren Kim Holmen-stil sløste han vekk alle sammen. Selv ikke alene med keeper lyktes det for C-lagets nummer åtte.

 

 

 

 

 

Derfor var det godt å se at Eirik Tarberg fortsatt har krutt i støvlene. I første omgang spilte han stopper, i andre omgang midtbane, og da Nordby forlot banen 22 minutter før slutt, måtte Tarberg ta seg av løpingen. Kvarteret før slutt dro han til fra det venstre hjørnet av 16-meteren, og det steinharde skuddet suste inn i nettet. 2-0!

Vinderen reduserte bare minutter senere. Et godt angrep langs vår venstreside endte med at ballen ble slått inn foran mål, der bortelagets spiss kom seg foran Håkon og skled ballen inn i det tomme nettet.

Vi ryddet unna Vinderens siste forsøk, og da kapteinen deres blåste et frispark høyt over mål på overtid og dommerne blåste av kunne vi juble for en perfekt start på oppkjøringen til høstsesongen.

Løpsvillige Erik Nordby mottok bestemannsprisen.