Innbyttere: A. Anastasio.

Korsvoll (4-4-2):

HJEM      NYHETER     SPILLERSTALL     KORSFARERNE     DIV. INFO     GJESTEBOK     KLUBB     TRENING

C-lagets første tap kom allerede i den fjerde treningskampen i snø og sludd hjemme mot Skruknott i april 2008. Hele 0-5 ble det, en rekord som siden ble kopiert av Hasle-Løren 2 i KM samme høst, før KFUM 4 slo oss 6-0 på Ekeberg i juni 2009. Lindeberg kopierte denne bragden nå i vår, og ingen av de tolv som reiste ut til Nesodden onsdag kveld, eller de som ikke reiste for den saks skyld, trodde at denne rekorden skulle ryke. Den gang ei.

Med en særdeles lite samspilt tropp skjønte vi at kampen kom til å bli vanskelig, spesielt ettersom Fjellstrand har forynget og forbedret laget sitt betraktelig siden fjorårets nedrykk. I år har de tidvis dominert stort i 7. divisjon, men med Anders Jerkø på topp, Thomas Arnulf og Lars Gjesvik som stoppere, samt et ubeskrevet blad i form av en trivelig italiener på benken, håpet vi på nok en tett og jevnspilt kamp. De tre foregående møtene med Nesoddens fotball-lillebror har tross alt gitt resultatene 1-1, 1-2 og 1-0.

 

 

Bildet: Italienske Alessandro Anastasio fikk et ublidt møte med en av mange i overkant hardtspillende Fjellstrand-spillere etter pause og debuten ble derfor ikke det helt store å skrive hjem om. Her depper den ellers så muntre Fabrizio Miccoli-supporteren fra Perugia etter matchen sammen med blant annet kameraten Ulrik Anderssen (t.h).

Det var ikke jevnt så lenge. Fjellstrand spilte på én touch og i finurlige pasningstrekanter, mens vi løp mye i mellom. Hjemmelaget hadde et par farlige skudd, der Mats Felix Walschaerts, på snarvisitt fra Fredrikstad, reddet mesterlig, og de første 30 minuttene skjedde det litt i den andre enden av banen også. Thomas Arnulf holdt på å score i sin tredje kamp på rad, mens et halvveis brassesparkforsøk fra Eivind Hopland fikk hjemmefansen til å sette hjertet i halsen. Etter et langt kast fra samme Hopland fikk Mathias Falch vendt opp med en mann i ryggen og sendt av gårde et skudd som suste like utenfor, før Anders Jerkø avsluttet altfor løst alene med keeper, men med en forsvarer hengene i trøya. En som vet å skyte, og som skyter godt, er Ole-Vidar Jensen. Fjellstrand hadde riktignok puttet to-tre baller i mål før han traff skikkelig, men syv minutter før pause dro Internseriens toppscorer til fra distanse og kopierte lørdagens scoring mot Bislett da ballen delte ned i en lekker bue bak keeper og inn i nettmaskene.

Målet ga oss håp, et håp som forsvant tidlig i andreomgang. Fjellstrand var virkelig så samspilte som vi ikke var det, og det visste de å utnytte. Det gikk ofte fort, og med stadige posisjonsfeil fra vår side, ba vi om trøbbel. Et par av målene får også dommeren ta på sin kappe, som da han lot en offside passere, noe han beklaget etter matchen, og da han i førsteomgang lot hjemmelaget spille videre, selv om vi hadde fått lov til å bytte og hele laget stoppet opp – en praksis han for øvrig fortsatte med, og som ikke ble et stort problem for oss, ettersom vi ikke hadde mer enn én innbytter, og italienske Alessandro Anastasio måtte ta et lengre opphold på benken etter en hodeskade.

 

 

Bildet: Fredrik Runar og Eivind Hopland forlater Oslo etter ferien. Hopland skal opp til Trondheim og spilte trolig sin siste kamp for året, Runar skal til Stavern, men rekker seriekampen mot MS.

Til slutt hadde Fjellstrand nettet syv ganger, mens vi ikke kom nærmere redusering enn da Eivind Hopland løp, fikk ballen forbi siste forsvarer og forbi keeper, men snublet og mistet muligheten til å pynte på resultatet. Et meget velfortjent tap var et faktum, der spesielt innsatsen til Thomas Arnulf og Mats Felix Walschaerts like fullt begrenset skadene og sørget for at Heming 2 fortsatt er det eneste laget som har scoret åtte ganger på oss, slik de gjorde da de snudde vår 4-1-ledelse til 8-5 høsten 2008.

1-7 er uansett det verste tapet i C-lagets historie, og en rekord vi håper Fjellstrand får ha til evig tid. 1-7 hører ingensteds hjemme, og dette var like elendig som det var overraskende. Ingen av de tolv involverte kan dog anklages for dårlig innsats, men samtlige fortjener derimot en stor takk for at de møtte opp, flere fikk tross alt sin C-lagsdebut utenfor Internserien. Mann for mann var vi nødvendigvis ikke dårligere enn Fjellstrand, men som lag var vi mye svakere. Om alle møter på trening hver uke, vinner vi denne kampen om vi inviteres ut til Nesodden igjen, eventuelt i serien neste år, Fjellstrand var nemlig bedre enn Lindeberg og hadde fortjent bedre enn 7. divisjon i år.

Alle var for øvrig enige om at bilturen til og fra var fin. Været var flott, og som Jon Stavnsborg også det, var det ikke så verst å få løpt litt. Til slutt en liten applaus til Jons bedre halvdel, en ankelskadet Andreas Kjelstrup, hans kamerat, samt Korsfarernes nest-leder Christian Wold, som tok turen ut for å se på. Får håpe de også satte pris på bilturen.

Serien starter opp igjen 10. august klokken 20.15 med match mot MS på Korsvollbanen. Internserien starter opp helgen etter.

Bildet under: Christian "Geks" Wold (t.h.) var på plass for å se sine gamle helter. Korsfareren er til daglig bosatt i Bergen, men rekker nok seriekampen mot MS også før han reiser tilbake til regnværshovedstaden.