4.5.2011: MANGLERUD STAR

I mars tapte vi 2-5 borte mot MS i årets tredje treningskamp, men etterpå var vi enige om at dette var et lag vi burde slå i serien. For å få til det måtte vi vinne midtbanekrigen og demme opp for kantene deres, noe vi mestret på ypperlig vis ved Østensjøvannets bredd på mai måneds første onsdag.

I midten fikk Christian Eidsmo, som i likhet med Martin Kloster og Alexander Tønder, som dessverre var barnevakt i kveld, ble klare for Korsvoll klokken 11.58 tidligere på dagen, i oppgave å få MS' robuste midtbanegeneral ut av matchen, og allerede etter få minutter var den kampen vunnet. Samtidig gjorde kantene en fantastisk jobb, der vi virkelig fikk 3-5-2 til å bli 5-3-2 defensivt. MS angrep stort sett langs vår høyreside, men der var Christer Bohlin i storslag. Han kom nettopp hjem fra ferie i England, og han hadde åpenbart plukket opp noen triks på balløya, for til tross for at han, som mange andre, falt mye på det glatte underlaget, stoppet han og Johannes Blåsternes alt som kom mot oss på høyresiden.

Bildet: Christian Eidsmo vant dueller på midten sammen med Erik Nordby og Magnus Olsen. Foto: M. Falch.

Første omgang var egentlig ganske sjansefattig. MS ble tvunget til et par langskudd av vårt gode forsvar, mens vi ofte brukte litt for lang tid i angrepsfasen. Erik Nordby hadde et farlig forsøk, mens både Marius Anderssons løp i bakrom og Andreas Kjelstrups glimrende gjennombruddspasning til Ola Jansen uheldigvis ble avblåst for offside. Godtekongen fikk dessuten et skudd blokkert av en MS-hånd, noe som dessverre ble oversett av kamplederen.

MS-hender kom i fokus litt senere også, da en frustrert angriper først truet med slag, og deretter slo mot Johannes Blåsternes. Dommeren nøyde seg med tilsnakk. Blåsternes hanket for øvrig inn sitt sjette gule for året noe før. Høyrebacken spilte nemlig godt i backrekka, men den eneste feilen han gjorde, ble dessverre utslagsgivende. Etter å ha lekt seg med MS-angriperne den første halvtimen, skulle han dra av en mann til, noe som gikk. Neste dragning gikk ikke like bra, og da han også ble alene i kampen om andreballen og tapte den, kunne MS spille igjennom en spiss som lå helt på offsidegrensen. Han vred ballen rundt Mats Felix Walschaerts, og de grønnkledde kunne juble for en heldig ledelse.

Debutant Vegard Brekk ble presentert for fansen forrige uke, og i dag fikk han sin debut da han kom inn etter baklengsmålet. Muskelbunten tilførte forsvaret rå styrke, og han var i likhet med Eirik Tarberg ivrig etter å komme oppover. Da var midtbanespillerne flinke til å fylle inn i rommet forsvarerne etterlot seg, og vi ventet i spenning på årets første bortescoring. Den burde nevnte Tarberg satt inn like før pause. Han skrudde på turboen og løp forbi hele MS, før han overraskende nok ikke lobbet, men rotet i avslutningsøyeblikket, slik at MS' aldrende målmann fikk stoppet skuddet.

Fokus foran de siste 45 var flere avslutninger, bedre pasningsspill og større vilje til å komme fremover - MS' svakeste lagdel var tross alt forsvaret deres.

I det 54. minutt skjedde det som sannsynligvis avgjorde matchen. En MS-spiller kastet seg inn i Vegard Brekk med knottene hevet, og dommeren dro opp det røde kortet.

Drillo har sagt at det aldri er noen fordel for laget som ligger under å få motstanderen redusert til ti mann, og det fikk vi smertelig erfare. MS' kaptein hadde ikke fått til noe på midtbanen, men da han ble flyttet ned i backrekken deres, som nå bestod av seks mann, styrte han linjen deres med jernhånd og betongtaklinger.

MS kom sjelden over midten, men i det 72. minutt flakset de seg til en corner, som ble ekspedert i mål via tverrliggeren. 2-0, utrolig ufortjent.

Bildet: Det var glatt på det merkelige kunstgressunderlaget på Abildsø ved Østensjøvannet. Banen var som en dørmatte, og til slutt måtte vi attpåtil bite i det, ettersom MS ble for sterke. Foto: M. Falch

Særlig etter dette fikk vi trille mye ball, men stanget og stanget mot muren deres. Vi var ikke flinke nok til å møte og strekke ut spillet vårt, og dermed lå vi flatt seks mot seks uten resultater.

Fredrik Runar og Martin Kloster hadde begge noen fine forseringer på kanten, men innleggene og skuddene ble for løse. Det samme ble distanseforsøkene fra Magnus Olsen og Christian Eidsmo, og det var ikke før Ola Jansen løp et Kloster-innlegg i mål på overtid at vi fikk vår velfortjente redusering.

I kampens siste angrep kunne Eidsmo blitt den store helten da han klemte til på volley, men heller ikke dette skuddet var hardt nok, og MS' keeper kunne legge seg ned med ballen i trygt grep i en liten evighet før han skjøt ut og dommeren blåste av.

Det er lenge siden vi har gått på så et så surt og ufortjent tap, for om vi videreutvikler spillet vi viste i dag bør vi kunne vinne det meste. I dag var vi nemlig klart best mot en av de antatte tittelkandidatene.

Samtlige spillere ser ut til å forstå taktikken vår, men feilvalgene og -pasningene florerer fortsatt. Her må det trenes og terpes, slik at vi har en felles enighet om hvor og når ballen og løpene skal gå. Dessuten er vi for dårlige på alle dødballer. På våre egne er vi for feige, eventuelt slitne, for det holder ikke å sende to mann inn i feltet, i alle fall ikke når vi ligger under og styrer kampen. På motstandernes dødballer sliter vi med markeringen, noe vi fikk bevist både i dag og i serieåpningen.

Neste uke møter vi Kurdistan på Korsvollbanen, og da satser vi på enda bedre spill, flere mål og mye moro.