Innbyttere: C. Bohlin, M. Falch, M. Jahrmann, A. Løvstad, A.                   Kjelstrup, M. Kloster og M. Walschaerts.

Korsvoll (3-5-2):

HJEM      NYHETER     SPILLERSTALL     KORSFARERNE     DIV. INFO     GJESTEBOK     KLUBB     TRENING

To strake tap i serien hadde sendt oss nedover på tabellen, og med tap mot Sandaker ville vi bli sendt under streken. Akkurat som de regntunge skyene over Disen, tårnet problemene seg opp før kampen. Kun spillere som hadde betalt inn spilleravgift eller bedt om nedbetalingsplan ble kalt inn, og dagen i forveien var ikke det mer enn åtte stykker. Pengene strømmet inn i siste liten, og til slutt var 18 mann klarerte for spill i regnværet på Nordre Åsen. Det har vært en tung sesonginnledning, men bak skyene er himmelen alltid blå - kongeblå.

Motstander Sandaker er ikke noen hvem-som-helst i norsk fotballsammenheng. De har fostret den tidligere Lazio-proffen, landslagsspilleren og –treneren Ragnar Larsen, som av VG i sin tid ble beskrevet som ”en romersk småkonge, og en meget fetert sådan”, og de spilte i norsk fotballs øverste divisjon i 1948/1949. Med de åtte poengene (elleve etter dagens regnemåte) de sanket, er de nummer 58 av 65 på den norske maratontabellen over toppserien, et par scorede mål foran Geithus, og med god margin ned til stakkars Os og Snøgg, de to eneste lagene som har gått gjennom en sesong på høyeste nivå uten seier.

 

 

Bildet: Martin Nistad setter inn sitt første seriemål for Korsvoll C, hans første mål som offisielt medlem av stallen. Foto: M. Falch. '

Med to poeng på årets tre første kamper, virket ikke Sandaker å være et lag som kom til å klatre på maratontabellen for 6. divisjon heller. Etter fem minutter ble Carsten Ekholt stoppet på ulovig vis i feltet, og vi fikk årets første straffespark. Martin Nistad trådte frem til krittmerket, og nykommeren ventet ut keeper, før han la ballen sikkert i høyre hjørne.

Et par innkast og noen langpasninger senere ble Nistad snytt for en ny straffe, men dagens meget gode kampleder valgte å ikke blåse da Sandaker-forsvaret la seg over kampens første målscorer.

Det var kaldt og gufsete både i været og forsvaret vårt. Vi stod litt for høyt med forsvaret og midtbanen vår, men en 17. mai-preget Eirik Tarberg løp opp det meste de gangen offsidefellen sviktet.

 

 

Bildet: Forsvarstrioen hadde av og til problemer grunnet en voldsom 17. mai-feiring, men det sviktet kun én gang. Her har de for eksempel full kontroll. Foto: M. Falch.


Midtveis i første omgang sprakk det opp helt bak. Magnus Olsen og Eirik Tarberg nølte med å klarere, og en fotrapp Sandaker-spiss utnyttet rotet til å banke inn 1-1 bak Vegard Brekk, som startet i mål fordi Mats Felix Walschaerts' fly fra København og Amagerbro var forsinket. Nok et unødvendig baklengsmål. Når skal motstanderne spille seg til et mål i år uten at vi serverer dem det på et gullfat?

Vi var i ferd med å rote oss inn i tåken som trakk nedover fra Grefsenkollen, men så smalt Carsten Ekholt til med et skrudd skudd fra 25 meter. Ballen pløyde gjennom luften som en tåkelur og vred seg ned i mål bak en forfjamset Sandaker-målvakt.

Ingen av lagene kom til de helt store sjansene etter dette. Nærmest var Ola Jansen, da han fikk et mål annullert for offside, riktignok på andre spillere, etter frispark fra Magnus Olsen i det 34. minutt. Vi kontrollerte 2-1- ledelsen vår inn til pause anført av en krigersk og duellsterk Erik Nordby, og selv om en glatt og hard bane vanskeliggjorde ambisjonene om finspill langs bakken, var det ingen som deppet av den grunn.

Andre omgang bød på mye slit og hardt arbeid. Andreas Løvstad kom inn til sin første kamp for året, mens Nordby var stor på midten. Det samme var 20 år yngre Martin Kloster. De to ballvinnerne gjorde en kjempeinnsats både langs bakken og i luften, og Sandaker måtte bare innse at de fortsatt ikke har maktet å erstatte Ragnar Larsen, den nevnte midtbaneeleganten som sist akslet den blå- og rødstripede hvite Sandaker-trøya i 1962.

 

 

Bildet: Det ble mye kjemping på midtbanen i løpet av kampen, og våre utvalgte, her representert ved blant annet Peder Nævestad, vant det meste av dueller og andreballer. Foto: M. Falch.


Hjemmelaget var dog ikke et dårlig fotballag. De hadde flere ålreite spillere, hvis spill Ragnar kunne skrevet pent om han hadde sett dem da han jobbet som sportsjournalist i Aftenposten, men som lag slet de med å få til noe konstruktivt, og seieren vår var aldri riktig truet. En for dagen særdeles opplagt Mats Felix Walschaerts måtte ut i hjørnet et par ganger, men det måtte Sandakers keeper også.

Dagens hardeste skudd var det dog Andreas Kjelstrup som reddet, da han kom i veien for Vegard Brekks prosjektil fra 20 meters hold. Det nest hardeste skuddet stod Christer Bohlin for i det 69. minutt. 32-åringen har ikke scoret på over tre år, og han må vente litt til, for forsøket hans gikk via hoften til toppscorer Ola Jansen og i mål til 3-1.

Der kom spikeren vi ventet på, og etter dette handlet det bare om å holde varmen i kulden og ikke surre bort poengene, som mot Kurdistan. Med seieren gjorde vi et byks oppover på tabellen, der vi etter at runden fullføres vil befinne oss på 4. plass.

Det er ny kamp allerede på søndag. Da reiser vi til Ekeberg for å møte Panzer, et lag uten Sandakers imponerende historie, men med lang fartstid i byens lavere divisjoner.

Har du ennå ikke betalt spilleravgiften eller sendt e-post med forslag til nedbetalingsplan? Gjør det i dag, og du er aktuell for kampen mot Panzer!