HJEM      NYHETER     SPILLERSTALL     KORSFARERNE     DIV. INFO     GJESTEBOK     KLUBB     TRENING

Innbyttere: M. Kristiansen og P. Nævestad.

Korsvoll (3-2-3-2):

Alt så lovende ut onsdag kveld. Korsvollbanen lå grønn og fin i solen, og kommunen hadde levert nye nett til målene. Morgenen etter lå alt hvitt. Snøen lavet ned, og nettene ble ikke skiftet ut. Måtte den planlagte treningskampen mot våre venner i Vinderen SF avlyses? Nei. Vi har vist fin dugnadsånd i hele år, og allerede 16.30 var nesten hele troppen på plass med skuffer og spader.

Ved kampstart klokken 18.00 var banen kvitt det øverste snølaget, og kveldens meget solide kampleder, Glenn Nordgaard, hadde ingen betenkeligheter med å blåse i gang det tradisjonsrike oppkjøringsoppgjøret, som i år var ekstra spesielt, ettersom vi møter oransjetrøyene igjen allerede om én måned i serieåpningen.

 

Bildet: Før kampen kunne spilles, måtte banen måkes. En perfekt oppvarming som ga resultater etter få minutters spill.

Måkingen hadde gjort oss gjennomvarme, og det tok ikke lang tid før vi lot kula gå i vår nye 3-2-3-2-formasjon mot Vinderens ti fremmøtte. Ballen gikk ut fra mann til mann og ut til spilleren som minner om Trond Olsen, men som er hakket bedre, Ole-Vidar Jensen. Han slo inn mot en feilvendt Martin Nistad, som slapp ballen videre til spissmakker Mathias Falch, som kom på et løp inn i feltet og banket ballen ned i venstre hjørne med strak vrist. For en åpning det fraværende hjemmepublikummet fikk på årets aller første match på Korsvollbanen!

Vi var pigge i starten, og bare to minutter etter ledermålet, slo Fredrik Runar, et hjørnespark fra høyre. Ved første stolpe stusset debutant, trønder og midtstopper Jo Krogstad Valseth ballen videre, og i den andre enden av feltet kunne en umarkert Erik Nordby sette hodet til og stange inn 2-0.

Martin Nistad dro luka på to mann i vårt neste angrep, men Mathias Falch traff ikke rent da han fyrte av fra skrått hold. Det gjorde ikke Johannes Blåsternes heller, slik han har for vane når vi møter VSF.

Med én mann mer på banen var det kanskje ikke så rart at vi dominerte fra start, men Vinderen har spilt mot Lyn foran 2000 tilskuere og prøver alltid å trille ball. De kom seg gradvis mer med, og de var flinke til å komme oppover vår venstreside. 3-2-3-2-oppstillingen er fortsatt ukjent for oss, og det tar tid å tilvenne seg en ny spillestil, eventuelt bare spillestil, om du vil. De to midtbaneankrene Johannes Blåsternes og Erik Nordby gjorde en meget god jobb, men rommet opp til Totti-rollen, der Fredrik Runar briljerte, ble for stort, og VSFs midtbanegeneral fikk unødvendig mye boltreplass. Samtidig var ikke kommunikasjonen på topp defensivt, men trioen bak, bestående av raske André Stangebye, nevnte Valseth og en opplagt Magnus Olsen, løp opp det meste og viste tidvis fin vilje både til å spille seg ut av eget forsvar og til å bli med oppover.

 

Bildet: Troppen som trosset vinterens siste krampetrekninger og slo VSF. Bak fra venstre: Jo Valseth, Peder Nævestad, Mathias Falch, Erik Nordby, Johannes Blåsternes, Martin Nistad og Magnus Olsen. Foran fra venstre: Vegard Brekk, Fredrik Runar, Ole-Vidar Jensen, Marius Andersson og André Stangebye. På plass etter pause: Magnus Kristiansen.

Vinderen reduserte likevel omtrent midtveis i omgangen, da en av angriperne deres stakk i bakrom og rullet ballen forbi Vegard Brekk, som hadde mer å gjøre under snømåkingen enn i kampen.

Nærmere pause skrudde vi opp et par hakk igjen, og da Fredrik Runar holdt igjen løpet sitt og fikk ballen utenfor 16-meteren, kunne han upresset se opp og sikte, før han ladet skuddbeinet og moste inn 3-1. Minuttet etter angrep vi igjen, og Ole-Vidar Jensen gjorde alt selv på en utsøkt måte da han ble spilt fri og kom alene mot keeper.

I pausen fikk vi igjen varmen i garderoben, før vi løp ut på en stadig hvitere bane. Andre omgang forble målløs, men det skortet ikke på sjanser. Vinderen hadde en god periode midt i omgangen og hadde et par gode gjennomløp, samt et velplassert distanseskudd.

I motsatt ende av banen fikk Marius Andersson den største muligheten da Ole-Vidar Jensen slo inn, men vingen fra Tåsenveien la seg bakpå og sendte ballen over mål. Johannes Blåsternes kom nærmere enn i første omgang, men denne gangen viste VSFs keeper frem refleksene sine og dasket ballen ut til hjørnespark. Vi var generelt dårlige til å utnytte dødballene våre i dag, og syv-åtte cornere i andre omgang resulterte ikke i annet enn én overgang til gjestene våre.

Dermed endte det 4-1, et greit resultat kampen og forholdene tatt i betraktning. Bevegelsen var jevnt over for dårlig, noe den tunge banen må ta noe av skylden for, men alt i alt var dette en fin kamp mot en alltid like hyggelig motstander.