24/6-2011: KORSVOLL OSLO - KORSVOLL TRONDHEIM 6-9

Da store deler av C-laget forlot Oslo til fordel for Trondheim i fjor høst, var det ikke så unaturlig at ideen om et eget lag i bartebyen begynte å surre i Korsvolls innerste kretser. Plutselig befant i overkant av 20 fotballspillere seg i byen ved Nidelvens bredd, men håpet om et Korsvoll Trondheim i ligasystemet 2012 strandet dessverre, og ikke uventet, på Oslo fotballkrets' kontorer – en stor skuffelse, ettersom Trøndelag fotballkrets allerede hadde godkjent prosjektet.

De aktuelle spillerne fortsatte dermed på sine respektive linjelag, og først i dag kunne de forberede seg til sin første kamp – et oppgjør mot spillerne som ble igjen i Oslo, den falmende storheten Korsvoll C.

Begge lag måtte hente inn litt hjelp fra andre lag og byer, og mest overraskende var det nok at filmstudenten Eirik Stordahl stilte for Oslo-laget. Dette ble hans første seniorkamp noensinne, syv år etter at han spilte og scoret i sin foreløpig eneste elleverkamp da Korsvoll Jr.2 slo FC Nordre Aker 10-9 etter ekstraomganger i det som faktisk var trener Falchs første kamp som nyansatt trener i Korsvoll IL.

Trondheimsstudentene hadde blant annet med brødrene Bengtson og Andersson, mens Ulrik Årsland Anderssen, som til daglig holder til i Bergen, måtte starte som keeper fordi han studerer i feil by. En forsinket Lars Eriksen var ikke på plass til kampstart grunnet jobb, og måtte derfor gå inn som trøndernes ellevte mann da han kom et kvarter ute i kampen.

Det var raskt tydelig at trønderne var mest samspilte, en konsekvens av flere år i samlet flokk på Korsvollbanen, samt en rekke økter i vinter frem til OFK knuste drømmene deres, og det tok ikke mange minuttene før Espen Bengtson, som spilte og scoret for VSF mot C-laget sist søndag, headet inn 1-0 bak Aleksander Omtvedt.

Magnus Jahrmanns britiske venn og kollega, Sam Eden, utlignet, før eldstebror Bengtson igjen fant veien til nettmaskene med et lurt skudd.

Oslo er etter hvert blitt en by med innslag fra mange land og kulturer, og det samme gjaldt Korsvoll Cs Oslo-lag. Adrian Aamnes kom nemlig hjem fra studier i Polen kvelden i forveien, og stilte sporty opp på hovedstadslagets midtbane. Etter et hjørnespark fikk han ballen fra Mathias Falch, og FM-legenden banket ballen opp i nettaket med et knallskudd fra 16-meteren. Gjestene fra Trondheim var ikke fornøyde med dette, og Terje Kristoffersen og Christian Andersson kombinerte fint før sistnevnte rullet inn 3-2.

Tradisjonen tro har de to brødrene Andersson også i år et veddemål om hvem som scorer flest mål, alle lag og kamper inkludert, og storebror Marius måtte derfor ty til ufine midler for å ta opp kampen med lillebroren. I duell med spillende dommer Mathias Falch dro han med seg ballen med hendene, før han lobbet over Omtvedt i buret. En omdiskutert episode, men handsen var umulig å se for dommeren, som tross alt selv var i duellen. Store deler av dømmingen var derfor basert på at spillerne var ærlige, og om man ser på tidligere internkampers historie, var det kanskje ikke så rart at det var en spiller i hvit drakt som ikke ville innrømme at han hadde begått et regelbrudd.

Noe senere fikk derimot Anders Jerkø et mål annulert etter at Espen Bengtson forstyrret keeper og ballbanen fra sin offsideposisjon, men Olav Bengtson fikk likevel lagt på til 5-2 før pause, da han satte ballen bellom beina på Omtvedt etter pasning fra storebror Espen.

Oslogutta hadde slitt med å få det offensive spillet til å sitte, og første bud foran andreomgang ble å få flere baller opp til spissene Nasrat Sahag og Håvard Hansen, som fikk altfor få innlegg og stikkere å jobbe med.

Og andreomgang startet bra for de blåkledde. Magnus Jahrmann løp og løp og løp litt til på sentral midtbane denne søndagen, og like etter hvilen vendte han opp og reduserte til 3-5. Så sa det stopp offensivt igjen, og de hvitkledde trønderne vartet opp med rosenborgsk angrepsspill da de la på til 6-3, 7-3 og 8-3. Først headet Espen Bengtson inn en corner, så scoret Lars Eriksen etter en gjennombruddspasning fra Marius Andersson, før Anders Jerkø var sikker fra krittmerket etter at tremålsscorer Bengtson ble lagt i bakken innenfor 16-meteren. Christian Andersson satte inn sitt lags niende med et slapt skudd.

Før dette hadde Sam Eden redusert da han skar inn fra sin venstrekant, og idet klokken rundet 90 minutter slo Mathias Falch, som spilte spiss de siste ti minuttene, til med dagens vakreste scoring. Etter et innkast spilte han vegg med Adrian Aamnes, før han dro seg forbi en forsvarer og dunket til fra 20 meter og sendte ballen opp i høyre hjørne. Minuttet etter var samme mann nær å score igjen, men skuddet gikk i en motstander og ut i feltet, der Magnus Jahrmann plukket opp den løse ballen og styrte inn 6-9-målet.

Trønderne viste seg altså å være sterkest, kanskje ikke så rart når man tenker på hvordan nettopp trøndere har dominert norsk fotball de siste 20 årene. Det ble en morsom og målrik søndag, og de som ble hjemme fordi de plutselig ble syke eller måtte i familieselskap en halvtime før avspark, har all grunn til å angre seg. Som spådd falt det for øvrig ikke en dråpe nedbør under kampen.

Og hvordan gikk det med Eirik Stordahl? Teknikken og ballbehandlingen holdt seg på et stabilt lavt nivå, og han klarte ikke å følge opp målsnittet fra juniortiden, men han nøt hvert sekund. Han viste stor innsats og utviklet de taktiske evnene utover i kampen, samtidig som han utstrålte enorm idrettsglede fra start til slutt, og dessuten stort mot bare ved å møte opp. Dette er verdier og holdninger vi andre må huske på og ta til oss på onsdag mot Oldenborg 2 og til høsten når seriespillet ruller videre. Selv om vi taper og ligger sist på tabellen, kan vi tross alt likevel ha det fryktelig morsomt, og morsomst er det når man gjør sitt beste i selskap med gode kamerater.