Ubenyttet reserve: C. Eidsmo (skadet på oppvarming).

Korsvoll (3-5-2):

HJEM      NYHETER     SPILLERSTALL     KORSFARERNE     DIV. INFO     GJESTEBOK     KLUBB     TRENING

Kanskje skulle vi latt den strenge dametreneren og Skeid-laget hennes trene videre da klokken nærmet seg 20.15 og kampstart, men hun hevdet at de hadde banen til 21.00? Men nei, etter 3-3 mot Hasleb forrige uke, og med vissheten om at Sandaker var et lag vi slo to ganger i fjor, pushet vi på for å få kampen i gang. I dag skulle nemlig tre poeng bli med hjem til Korsvollbanen!

Vi burde tatt hintet allerede under oppvarmingen. Christian Eidsmo, som spilte meget bra mot Hasleb, pådro seg nemlig noe som kunne minne om en strekk i minuttene før avspark. En forsinket Ole Olesen tok hans plass på midten.

Sandaker avslørte tidlig at de hadde én kampplan, og at de var klare for å følge den til punkt og prikke fra start til mål. Her var det kun snakk om lange baller i bakrom og på vingene. I motsetning til i forrige kamp var den bakre treeren denne gangen alt annet enn snorrett, og en meget reaksjonssterk Mats Felix Walschaerts måtte tidlig ut i full strekk. Etter et kvarter sprakk nullen, da de kom seg rundt på kanten og scoret sikkert.

Vi skjerpet oss umiddelbart, og bare to minutter senere vendte Lars Eriksen opp i feltet og skjøt i stolpen. Flere farligheter på cornere fulgte. Bare minutter etter stolpetreffet gikk en flat corner forbi både Lars Eriksen, Lars Gjesvik og Mathias Falch, men samtlige klarte ikke annet enn å endre ballbanen litt, slik at nestemann ble satt ut. Greger Svenn ble felt i feltet og snytt for straffe midtveis i omgangen. Dommeren vinket spillet videre, før han i løpet av det neste kvarteret ga gult kort til både Gunnar Sjølie og Vegard Brekk, for øvrig sistnevntes første for klubben.

 

 

Bildet: En betenkt Greger Svenn i pausen. Forrige kamps bestemann ble snytt for straffe midtveis i førsteomgang. I bakgrunnen kampens eneste tilskuer - Brekk Sr.

 

Feilene var mange i dag. Presset var for dårlig over hele linja, avstandene ble for store mellom lagdelene, vi fulgte ikke etter, og vi turte ikke å trille ball. Vi mælte ballen av gårde, men den ble hverken slått presist eller langt nok. Duellspillet var svakt, og det var uansett ingen til å ta andreballen. Bakerst fortsatte Mats Felix Walschaerts å holde oss inne i kampen, men syv minutter før pause kom 2-0, da et nytt innlegg ble satt i nettet. Ett minutt på overtid av førsteomgang kom det tredje da vi ikke fikk ballen ut av feltet, og et vanvittig klyngespill endte opp med at en Sandaker-spiller fikk vende opp og sette ballen til venstre for en dekket keeper. Her burde vi klart å tråkke til og måke ballen vekk.

Planen foran andreomgang var klar. Vi la om til 4-4-2 og hadde planer om å vri spillet ut på kantene. Det gikk ikke. Ballen kom aldri over på motsatt side, men fortsatte å dale ned ti-femten meter unna spilleren som skulle ha den. Noen sjanser ble det dog. Ole Olesen hadde minst tre forsøk fra 16-meteren, Magnus Jahrmann hadde to forsøk, og både Vegard Brekk og Magnus Olsen testet frisparkfoten. Samtlige traff like dårlig som vi gjorde med pasningene. Lars Eriksen traff godt med en heading etter innlegg fra Olesen, men Sandaker har ligasystemets høyeste keeper, og kjempen på 2.10 kunne enkelt ta ned ballen, slik Mats Felix Walschaerts fortsatte å gjøre på den andre siden.

I det 56. minutt, og før mange av de nevnte sjansene, la Sandaker på til 4-0. En av våre fem-metere ble slått opp, og vi fikk i utgangspunktet skjøvet unna det som var av motstandere, og alt lå til rette for et godt angrep. Det var bare det at ingen i blått plukket opp ballen. Sandaker slo til og sendte en mann alene med keeper.

Den neste halvtimen skapte vi de fleste av sjansene våre, men det ville seg altså ikke. Også Sandaker bommet en del, og brasseforsøket deres etter 84 minutter hadde i ærlighetens navn fortjent bedre enn å treffe tverrliggeren.

Ett minutt før slutt sendte vi alle mann opp på corner. Ballen ble klarert, men der stoppet vår bestemann, den belgiskættede keeperkjempen, opp. Han tok ned ballen og banket til med full kraft. Skuddet suste gjennom feltet og hadde retning for venstre hjørne, men også der var tometersmannen, som fikk slått ballen ut til en ny corner. Denne gangen fikk vi ikke stoppet klareringen, og til tross for helhjertede returløp fra Greger Svenn og Mathias Falch kunne en Sandaker-spiller trille inn 5-0 i det tomme buret.

Vi forsøkte oss med en lang ball rett opp på ti ventende spillere, og et par fine dragninger fra Lars Eriksen gjorde at Mathias Falch kunne avslutte fra kort hold. Hjemmelagets keeper kastet seg ned og forsøkte å holde seg for ansiktet - og reddet. Sandaker angrep og la på til 6-0 i det 46. minutt. Vi forsøkte en ny langpasning opp, men det eneste som kom ut av det var et gult kort til vertene.

Stortapet i dag var på en måte et steg tilbake, men innsatsen var like fullt god. Johannes Hovda løp eksempelvis over elleve kilometer sist kamp, og han løp neppe mindre i dag. Problemet er bare at vi løper feil og mye i mellom der det skjer, og at pasningskvaliteten og valgene stort sett er for dårlige. Det skortet dog ikke på sjanser, og med litt mer ro foran mål, kunne vi kanskje tapt 3-6 - det hadde vært hakket morsommere.

Neste uke møter vi Indre Østham på Korsvollbanen klokken 20.15. Da må vi klare få oss et mål!