Innbyttere: L. Eriksen, M. Falch, A. Gundersen og                   M. Jahrmann.

Korsvoll (4-4-2):

HJEM      NYHETER     SPILLERSTALL     KORSFARERNE     DIV. INFO     GJESTEBOK     KLUBB     TRENING

Vinderen er gjennom fem sesonger i seriesystemet blitt vår faste sparringspartner, erkefiende og ikke minst vennskapslag, og da de onsdag kveld spurte om vi kunne steppe inn og stille til kamp på fredag for et lag som hadde trukket seg, kunne vi simpelthen ikke si nei. En 15-mannstropp ble rasket sammen, og sammen tok vi turen til Hemingbanen for årets første møte med VSF, som tradisjonen tro på mirakuløst vis berget plassen i fjor, selv om de egentlig havnet på nedrykksplass.

Foran årets sesong har spillende trener Nicholas Loo måttet bygge opp laget på nytt, ettersom flere nøkkelspillere forlot dem etter fjorårssesongen. Kaptein Ulrik Børresen, som mange kanskje husker fra høsttreningene våre i fjor, er for eksempel gått til Ready i 4. divisjon, mens midtstopper Magnus Buer, som sov ved stanga da Marius Andersson scoret i serieåpningen mot nettopp Vinderen i fjor, er klar for Wam-Kam.

Apropos Wam-Kam, på vår midtbane i dag stilte vi med mannen som har flest obligatoriske kamper, eventuelt wam-kamper, for Wam-Kam, 84 i tallet, 24-åringen Simen Dyb Berg fra Nesodden, et lurt trekk med tanke på at han også er tatt ut i Wam-Kam 2-troppen vi skal møte i morgen. Ved siden av Dyb Berg, eller 23, som han kalles blant venner, stilte Truls Skeie, mens de to påsketuristene Marius Andersson og Martin Kloster tok plass på hver sin kant.

 

Bildet: Simen Dyb Berg gjorde det bra på midtbanen vår. Her er han omringet av tre VSF-spillere.

Vi startet kampen veldig bra, og allerede etter ti minutters spill lå ballen i mål bak VSFs sisteskanse etter samarbeid mellom to spillere med en felles fortid i OSI. Truls Skeie slo en genial stikker til spissen Nikolai Kleivan, som med et hardt skudd nede i venstre hjørne kunne bokføre sitt første mål for året.

På benken begynte man å snakke om tidligere storseiere mot nettopp VSF, men da nevnte Børresen, som var tilbake blant gamle lagkamerater, ble flyttet opp på topp, stilnet praten raskt. I det 17. minutt var det kun en feberredning fra Leiv Jørgen Bakkerud som stoppet mannen som scoret åtte av Vinderens 31 mål i fjor da han kom alene med keeper, og da situasjonen gjentok seg fem minutter senere, ble Bakkerud rundet og ballen trillet i mål til 1-1. Vinderen virket pigge, og like etter smalt Ketil Blom Haugstulen, som spilte for oss mot Lyn 3 på onsdag, inn 2-1 fra distanse, et mål Marius Andersson tok på sin kappe.

VSFs ledelse til tross, vi mistet ikke troen, selv om det så mørkt ut da de ble tildelt straffe tidlig i andreomgang etter at Ulrik Børresen ble løpt ned av Lars Gjesvik og Truls Skeie et par meter utenfor 16-meteren – en tullete dommeravgjørelse. Straffespark er heldigvis en av VSFs store svakheter. De tapte mot oss i straffekonkurransen etter tidenes første C-lagskamp, og Børresen skjøt utenfor etter to minutter i det berømte oppgjøret mot Lyn på Frogner stadion etter at Steven Lustü hadde havnet på etterskudd. Nå stod Ketil Blom Haugstulen klar, men Vegard Brekk er en diger fyr, og dermed et skremmende syn for en straffeeksekutør som kan skyte laget sitt et steg nærmere en historisk seier i det tiende forsøket. Straffesparket smalt i tverrliggeren, og håpet vårt levde videre.

 

 

Bildet: Andreas Kjelstrup måtte ut med strekk etter en drøy halvtimes spill.

Dessverre var det tydelig utover i andreomgang at vi begynte å merke det harde kampkjøret. Andreas Kjelstrup, som faktisk scoret for VSF i en treningskamp mot NIH tidligere denne måneden, hadde allerede måttet ta plass på benken med skade, og også Nikolai Kleivan måtte ut for å pleie ødelagte bein. Samtidig måtte vi sende Truls Skeie ned i forsvaret for å nøytralisere VSF-angriperne. Martin Kloster prøvde å føre an på midten, men skuddene ble litt for upresise, samtidig som avleveringene ofte kom sekundet for sent. Mathias Falch var en merkelig offsideavblåsning fra å komme alene gjennom, mens flypilot Lars Eriksen flere ganger dro seg inn i feltet uten å få avsluttet.

Andreomgang forble målløs, og etter 90 minutter kunne et slitent og glisende VSF-lag strekke armene i været og juble for sin første seier over oss – la oss håpe det blir minst ti kamper til neste gang dette gjentar seg, og at alt er tilbake til normalen når vi møtes til returmøte(r?) over påske.