I 2005 meldte Peder Nævestad overgang til Korsvoll, og med sin følsomme høyrefot spilte han seg rett inn i førsteelleveren som sentral midtbane. Til tross for en rekke gode prestasjoner klaget mange supportere over fraværet av scoringer. Det så rett og slett ut til å være noe uforløst over spillet til Nævestad, og det var først da han ble flyttet ut på kanten at han slo ut i full blomst på Korsvollbanen. Han serverte kreminnlegg til angriperne, jobbet utrettelig takket være skiløperkondisjonen sin, og vips, så begynte han å score selv også.

I drakt nummer 11 er Nævestad et sikkert kort på laget. Høyden og timingen hans gjør ham til en dyktig hodespiller, noe han ikke får bruk for så altfor ofte, ettersom han selv er en av lagets dødballspesialister. Han er i tillegg en habil keeper, og om Mats Felix Walschaerts eller Vegard Brekk noen gang må melde pass, kan Nævestad uten videre problemer troppe opp i mål og hente frem det han en gang i tiden lærte som målvakt på Lyns førstelag.

I 2008 spilte Nævestad tolv kamper og scoret fem mål som kant, men i 2009 ble han etter hvert flyttet inn igjen i banen. Det resulterte i mye kjapt to-touch-spill, samt fire mål på 19 matcher, deriblant andremålet i den viktige 3-2-seieren over KFUM 4. 2010 var et nytt godt år for spilleren som tidvis innbiller seg at han er Zlatan, og fem mål på 20 kamper er absolutt akseptabelt. I fjor var ikke uttellingen foran mål like god, men Nævestad jobbet like hardt som alltid.

Nævestad er en helstøpt idrettsmann som alltid er seriøs på banen, og han er en seriøs utfordrer i kampen om flest assists i 2012.