Innbyttere: Aamnes, Bånerud, Falch, Kjelstrup, Lausund,                   Ramberg, E. Schjerven og Tarberg

Korsvoll (3-5-2):

Da påmeldingsfristen til kampen gikk ut mandag kveld var tretten mann påmeldt kampen, men av diverse årsaker endte vi opp med en kamptropp på hele 20 mann. Det var flaks at ingen av reservene trener Falch ringte på tirsdag kunne stille, for hvis ikke kunne vi fort ha vært nok folk til å arrangere en internkamp med innbyttere. Ettersom to spillere måtte ta hver sin omgang i mål, ga det rom for eksakt 45 minutter spilletid til samtlige fremmøtte utespillere – en ny opplevelse for noen, tilbake til hverdagen for andre. Før vi gyver løs på selve kampforløpet er det verdt å merke seg at påmeldinger til seriekamper etter fristen ikke vil bli belønnet med like mye spilletid som i dag. Husk det!

På grunn av en sterk overvekt av spillere med offensive kvaliteter i troppen, gikk vi ut i 3-5-2 for å utnytte dette på best mulig vis. VSF, med enkelte gamle Korsvoll-helter på laget, så ut til å ha bygget en kompakt midtbane siden sist, og de bød på mer kamp enn det tabellsituasjonen deres skulle tilsi. Et par fomlete defensive involveringer i starten ga våre motstandere et par halvsjanser i åpningsminuttene, men det ble raskt rettet opp av alltid like nonchalante Tommy og hans makkere Gaute og Schwencke. Sistnevnte måtte dessverre forlate banen etter bare tolv minutter på grunn av en lei kuttskade i ansiktet, men erstatteren Daniel kom inn og gjorde en fortreffelig jobb.

Kampen var lenge relativt sjansefattig, men i det 19. minutt ofret Pål alt inne i feltet på et langt frispark fra Frogner, og kraftspissen kastet seg frem og måkte inn ledermålet. 1-0!

Halvveis i omgangen gjorde vi en del bytter, godtekongen Kjelstrup ble blant annet klappet inn av Korsfarerne, og samtidig tok dommer Christopher Smerkerud over for vikar Espen Schjerven, som hadde mestret oppgaven med glans.

Høyrekant Tarberg så ut til å være i storform etter et par uker på Vestlandet, og Mikael var nær ved å heade et av innleggene hans i nettet. Vi hadde flere cornere, men ble for passive i feltet. Johannes, Nordby og Håkon var gode ballvinnere sentralt i banen, men vi fikk tidvis for mye strekk mellom lagdelene, og dermed ble det ikke fylt på med nok folk fra midtbanen når vi angrep. Den manglende angrepsviljen skulle straffe seg, og VSF ble stadig farligere utover omgangen, spesielt da spissene deres fikk gå fritt i mellomrommet mellom vårt lavtliggende forsvar og midtbanen.

Etter mye ståk og støy, høy temperatur og fullt trøkk fra begge lag, så det ut til å roe seg før pause, men i det 40. minutt løp den raske spissen deres, en slags krysning mellom Mini og Adebayor, forbi backtreeren vår, og en ellers meget dyktig Eivind måtte kapitulere. 1-1. På overtid i første omgang fikk VSF fem hjørnespark på rad, men da den femte også gikk ut til corner, fant dommer Smerkerud ut at det var best å ta pause.

En del endringer ble gjort i pausen, og følgende elleve entret banen i duskregnet: 3-5-2: Nordby – Gaute, Eivind, Tommy – Lausund, Tarberg, Håkon, Adrian, Kjelstrup – 2 x Schjerven.

Etter 1 minutt og 39 sekunders spill, og totalt 983,5 minutter uten scoring, banket Tarberg inn 2-1 da han fikk ballen servert av Espen, som dro av to mann før han slo inn. Den tilsynelatende endeløse måltørken var endelig over, og selv om scoringen ikke kom på en lobb, var det en lettet Tarberg som kunne fjerne en tung bør fra skuldrene sine.

Normalt sett burde det tidlige ledermålet psyket ut motstanderne våre, men vi psyket tvert imot ut oss selv, og droppet markeringen helt på en corner, slik at en VSF-spiller udekket kunne heade inn 2-2. Det sløve forsvarsspillet vedvarte, og bare minutter senere saksesparket den umarkerte midtstopperen deres inn VSFs tredje for dagen, for øvrig dagens peneste scoring.

Som i første omgang ble det gjort enkelte bytter halvveis, og effekten kom umiddelbart. Først prikket Frogner inn 3-3 på et fint frispark fra kanten av 16-meteren. VSF prøvde å svare, men Nordby snappet ballen, kastet ut til Marius, han fant Frogner, som øyeblikkelig slo knallhardt inn til Løland, som enkelt ekspederte den i nettet til 4-3. I løpet av ett minutt hadde vi snudd kampen!

Det siste kvarteret så det ut til at bredden i troppen vår til slutt ble utslagsgivende i forhold til utfallet, og da Espen Schjerven kjempet ballen inn på bakstanga etter mye surr i feltet var seieren i realiteten sikret. Like før slutt spilte samme mann frem til Adrian, som kom på et av de dype løpene vi savnet tidligere i kampen og la på til 6-3.

Med det tok vi nok en gang skalpen til VSF, slik vi gjorde etter 3-3 og straffesparkkonkurranse i tidenes første C-kamp, og da vi vant 6-1 og 7-0 henholdsvis før og etter seriespillet i fjor. Vi må innrømme at det hadde blitt jevnere om VSF hadde sluppet å bruke en utespiller i mål, for flere av avslutningene våre ville nok blitt stoppet av en stødigere burvokter – vi var heldigere i vårt valg av den gamle klassekeeperen Eivind og rutinerte Nordby.

Vi vant for øvrig ikke bare selve kampen, for på tribunene hadde dessuten Korsfarerne full kontroll over bortelagets supporterklubb, en gjeng som i følge lagets hjemmeside lyder navnet Biker Boyz.

Stolte Korsfarere kåret til slutt målscoreren Eirik Tarberg og backgiganten Daniel Ramberg til banens beste. Fullt fortjent!

For alle som er hjemme fremover fortsetter fotballfesten på Korsvollbanen en gang til uken, da vi forhåpentligvis vil få arrangert en ny treningskamp, enten i Internserien eller mot et annet lag.