Innbyttere: H. Bånerud, M. Falch og O. Jansen.

Korsvoll (4-4-1-1):

HJEM      NYHETER     SPILLERSTALL     KORSFARERNE     DIV. INFO     GJESTEBOK     KLUBB     TRENING

Foran årets siste seriekamp var vi i teorien fortsatt med i opprykkskampen. Tre poeng i hjemmemøtet med Odin samtidig som MS tapte mot Kurdistan ville gi opprykk, alle slags mulige utfall på Korsvollbanen og MS-poeng ville ikke påvirke annet enn målforskjellen og poengfangsten vår, bronsen ble nemlig sikret mot Oldenborg 2 uken i forveien.

Vi var 14 mann i troppen og åpnet i en 4-4-1-1-formasjon med Christian Eidsmo som hengende spiss bak Andreas Kjelstrup, som jaget sitt tiende mål for året, alle turneringer inkludert. Det tok bare tre minutter før spissduoen gjorde det de var satt til å gjøre. Eidsmo ble sendt gjennom alene mot keeper, og den bakerste forsvareren kunne ikke gjøre annet enn å meie ham ned. Et soleklart straffespark og et like soleklart rødt kort. Nei, vent, vi spiller jo i 6. divisjon, og da er det visst greit å ikke følge regelverket. Dommeren dømte straffespark, men lot det røde, og også den billige utveien han kunne valgt, det gule, ligge i lommen. En håpløs avgjørelse. Reglene er tross alt de samme i det 3. og det 92. spilleminutt, noe også dommerobservatøren, for øvrig en bekjent av hoveddommeren, og dermed en noe inhabil kar, bemerket etter kampen, idet han også sa at han ikke ville nølt med å gi det røde, selv om det alltid er litt brutalt når det skjer så tidlig i kampen. Nok om det, feil er feil og gjort er gjort. Vi fikk i alle fall straffespark, og mannen som gikk frem til krittmerket med ballen i hendene var selvsagt Andreas "Candy King" Kjelstrup. Godtekongen har satt inn noen vanvittige straffer tidligere, som i KM i 2009, og mot Odin la han ballen til venstre, der keeperen så vidt fikk en hånd på den, uten at han greide å hindre Kjelstrup i å gi oss 1-0. Det kan nesten virke som om vi har snudd den dårlige trenden med å alltid slippe inn mål i åpningsminuttene. Kan det ha noe med økt fokus på oppvarming å gjøre?

 

 

 

Bildene over og under: Andreas Kjelstrup scorer på straffe etter tre minutters spill. For en drømmeåpning! Foto: M. Falch

 

 

 

Ledelsen varte ikke lenge. Første halvdel av førsteomgang var forferdelig rufsete, og Odins lange oppspill skapte mye trøbbel for et forsvar i ubalanse. I både det 11. og 22. spilleminutt fikk Odins tanksenter løpe fritt i bakrom, og han scoret sikkert begge gangene. Det luktet offside lang vei, og selv om en skrått plassert observatør på tribunen mente det motsatte, skal det sies at i alle fall det andre målet burde vært annulert. Vi tok oss selv i nakken etter disse kalddusjene, og i det 29. minutt slo Christian Poppe inn til Carsten Ekholt, som satte ballen i mål fra 16-meteren til 2-2. I samme minutt ble også vårt først bytte tvunget frem, ettersom Erik Nordby ikke klarte å fullføre på grunn av store smerter i det ene beinet.

Eirik Tarberg gikk ned på stopperplass ut omgangen, men ettersom avstandene mellom forsvaret og midtbanen fortsatt ble helt gale, hendte det til stadighet at Odin kom på besøk. De var faretruende nær nye scoringer et par ganger, men det var vi som tok ledelsen mot slutten av det som var en omgang under pari sammenlignet med hva vi har levert tidligere i høst.

I det 43. minutt var Christian Poppe igjen tilrettelegger for Carsten Ekholt, som med en fin avslutning kunne notere seg for sitt femte seriemål på de tre siste kampene, hans syvende totalt denne sesongen.

Ett minutt før pause var jubelen minst like høy som ved 3-2-målet, da entret nemlig Håkon Bånerud banen. Bånerud har fått hele sesongen spolert på grunn av skader, og det ene minuttet han fikk mot Odin ble faktisk årets første og siste match for 22-åringen, som satser på å være tilbake for fullt til våren. I pausen gikk Bånerud ut igjen sammen med en ryggskadet Peder Nævestad, noe som betydde at vi skulle møte de siste 45 minuttene av årets serie uten reserver på benken.

 

 

 

Bildene over og under: 2012-sesongen har vært en smertemareritt for Håkon Bånerud. I serieavslutningen mot Odin fikk han sine første minutter for året. Foto: M. Falch.

 

 

 

Andreomgang startet på verst tenkelig vis. Det tok ikke mer enn 30 sekunder før Odin fikk en spiller alene igjennom mot Mats Felix Walschaerts og utlignet, og kun fire minutter til før de pirket inn en retur til 4-3. Moralen vår fikk seg en støkk, og det ble ikke bedre av at en ny ball i bakrom i det 54. minutt ga de gule 5-3. Som om ikke vi var oppgitte nok allerede, hjalp det ikke stort at Odin-spillerne alltid gikk inn unødvendig hardt og slapp unna med en rekke grisetaklinger og skittent duellspill. At de bare fikk ett gult kort i denne kampen, og det ett minutt på overtid, er intet annet enn hårreisende.

Dommeren var derimot ikke redd for å gi oss kort. Omtrent halvveis i andreomgang trakk Christian Eidsmo seg på vei inn i et sent forsøk på å ta ballen oppe ved midtbanen, noe som var lurt, ettersom Odin-spilleren med viten og vilje satte et kne i magen hans. Dommeren belønnet Eidsmo med gult kort, og før pipeblåseren husket at han allerede hadde gitt ham gult i førsteomgang, hadde en frustrert Eidsmo sagt akkurat hva han mente om det gule kortet. Slikt blir det selvfølgelig nye gule og dermed rødt kort av, og vi måtte fullføre med det antallet spillere Odin på dette tidspunktet burde ha spilt med i over én time.

I en spesiell 4-3-2-formasjon, der Eirik Tarberg alene fylte det som skulle vært de to sentrale midtbanerollene, kjempet vi en desperat kamp for å unngå tap. Innbytter Mathias Falch, etter hvert plassert på høyrekanten fikk sendt av gårde flere sleivete spark, før et blokkeringsforsøk fra en Odin-spiller knuste inn i ankelen hans. Hadde han ikke løftet foten av kunstgresset, hadde det nok blitt lenge til neste gang han hadde kunnet sparke enn ball, eller scoret på den straffen han ikke fikk. Tilbake til alle sjansene. Eirik Tarberg misset på en gigantmulighet bare ni minutter før full tid, og manglende presisjon fra Ola Jansen førte til at han til slutt måtte konstatere at det mot alle odds ikke ble scoring på ham denne høsten. Christian Poppe er alltid en trussel, så også i dag, men han slet med å finne veien til Poppe-hjørnet. Akkurat idet klokken bikket 90 minutter fikk han ballen i mål, men det var for sent, og den siste dødballmuligheten endte bare i utspark fra mål.

Odin vant 5-4, og de ble dermed det første laget til å slå oss siden vi ble snytt for to mål og to straffespark i bortemøtet med samme gjeng i vår. Om man ser bort ifra denne siste kampen, har høstsesongen, eller egentlig hele andre halvdel av sesongen, altså VSF-kampen på Frogner inkludert, vært en stor opplevelse, der ytterst få andre 6. divisjonslag matcher poengfangsten vår.

Som et lite poeng helt til sist tar vi med at vi i de tre foregående sesongene har møtt ligaens bunnlag i serieavslutningen og vunnet. I år møtte vi ett av lagene fra øvre halvdel og tapte. Odin ble samtidig det eneste laget vi ikke tok poeng mot i årets serie.

Serien er altså over, men før vi tar fotballferie skal også Internseriens tre siste runder spilles, samtidig som vi sikkert skal arrangere et par treningskamper og ikke minst ha den årlige sesongavslutningsfesten.